Trond Myklebust

 

«Det som fasinerer mest med Alfetta er mekanisk konstruksjon og hvor tidlig ute de var med avanserte løsninger.»

 

 

Hva vet du om bilens historie, Trond?

– Jeg kjenner ikke så godt til historien før forrige eier, han eide den fra 1992 og frem til jeg kjøpte den i mars 1995. Men trolig har den blitt registrert som ny i Trondheim. Bilen var blitt fikset en del på før jeg overtok den, blant annet ble det satt inn en 1.8-liters motor, opprinnelig er det en 1.6-type. Motoren var overhalt og den har gått uten problemer siden, så der har trønderne gjort en god jobb.

Noen av dørene var blitt skiftet, og det har vært en grønn delebil inne i bildet, pluss kanskje én eller to delebiler til. Bilen var også omlakkert. Fikk med en tilhenger med diverse deler, både karosseri- og motordeler. Har ikke fått så mye bruk for det. Det er vel som Øystein Sunde sier; det samme var galt med delebilen.

Da jeg kjøpte den, ble den brukt som bil nummer to. Har mekket og overhalt det meste, alt av hjuloppheng, bremser, akslinger og girkasse, men ikke motoren. Tidens tann og vinterkjøring på salte veier tærte på karosseriet, og lakken ble etter hvert lurvete og rusten kom fram. 

Den har nok vært understellsbehandlet på et tidlig stadium – og det har berget karosseriet. Bilen ble mindre brukt ettersom andre biler kom til. Tanken på å pusse opp Alfettaen lå i bakhodet, men ble ikke prioritert.



Så hva var det som gjorde at du ble motivert?

– Det måtte selvfølgelig en kvinne til. I 2006 kom det nemlig en ung pike inn i familien, og i dag er hun min svigerdatter. Og jeg fikk følgende beskjed: 

«Når vi gifter oss, så skal vi ha Alfettaen som brudebil, men du må pusse den opp først, er det greit? Du skal få cirka et halvt års varsel». 

Ja, ja! Den offisielle beskjeden kom, og da var det bare å sette i gang, bryllupet skulle stå i juli 2007. Alle dørene måtte repareres og sveises, spesielt i underkant. Vindusfalser måtte fornyes foran og bak, det samme måtte A-stolpene pluss en god del rundt omkring. 

Det blir som regel alltid mer arbeid enn man tror. All innvendig lakkering ble gjort i garasjen før den ble levert til profesjonell lakkering. Halvåret gikk med og deadline ble nådd. Resultatet ble veldig bra og bruden fornøyd. Forhåpentligvis er hun også fornøyd med svigerfar.

Alfettaen prydet klubbkalenderen i mai 2008. Siden har det blitt kjørt tre brudepar i den, sist gang i november 2016.

I år er det hele 10 år siden den sto ferdig til det første bryllupet, og fortsatt er det ingen ting som har boblet igjennom. Bilen har heller ikke fått salt på seg og har stått i tørr garasje. 



Hvorfor Alfetta?

– Jeg har alltid hatt stor interesse for italienske biler, og det å få en selv var en oppfyllelse av selve ungdomsdrømmen. Første gang jeg så en Alfetta var hos en bilhandler i Bergen på 1970-tallet, Riple Auto i Nygårdsgaten, den sto utstilt i et vindu ut mot gaten, skinnende rød og fin. Prikk lik den jeg har!

Det som fasinerer meg mest med Alfetta er mekanisk konstruksjon og hvor tidlig ute de var med avanserte løsninger. I 1972 var det temmelig «hårete» å kunne tilby en firedørs sedan med skivebremser på alle hjul, to-stemplede kalipere (få biler som har det selv i dag!), femtrinns synkronisert girkasse, klutsj og skiver i én enhet bak i bilen, 50/50 vektfordeling, twin-cam motor med relativ høy ytelse, De Dion-hjuloppheng bak og mye mer. 

Det kan skrives mye om Alfas 116-serie med transaksel-konstruksjon. 

 

 

Har du hatt flere Alfaer?

– Selvfølgelig! Jeg har hatt en 147 1.6 TS fra 2004 og en 164 2.0 TS fra 1994. Sistnevnte er den mest feilfrie bilen jeg har hatt noensinne, jeg rundet faktisk 310 000 kilometer i den bilen. 

Begge de to Alfaene er solgt. Men ved siden av den røde Alfettaen eier jeg i dag også en Alfasud Sprint 1.5 som står til restaurering, den er fra 1986. Og så har jeg en 166 3.0 V6 fra 1999 med automatgir som jeg har kjørt over 200 000 kilometer i. Den er ikke like feilfri som 164'en, men like fullt er det en fantastisk bil med en utrolig komfort – og utstråling.

Kanskje blir det også en helt ny Giulia Veloce eller Stelvio snart, jeg må ha bensin og automat.


_______________________



Tekst: CHRISTIAN JARRE

Foto: MIKAEL TJEMSLAND


_______________________


Fra Alfanytt #4/2017 – magasin for Klubb Alfa Romeo Norge. Gjenbruk er kun tillatt med Alfanytt-redaktørens skriftlige samtykke.