GTV6


 

Med GTV6 lyktes italienerne i noe som mange andre bilprodusenter hadde forsøkt uten hell. De ga en praktisk GT-vogn ekte superbilvibber, uten at det gikk på kompromiss med andre egenskaper

 

Da denne karakteristiske bilen først kom på markedet, var det med et annet navn. Alfa hadde pustet liv i modellbetegnelsen Alfetta og dermed lagt lista skyhøyt. 

Forrige gang denne modellbetegnelsen var i bruk, var på racingbilene 158 og 159. De hadde sin storhetstid fra slutten av 1930-tallet og frem til begynnelsen av femtitallet. De blodrøde sigarformede superbilene sanket mer enn 30 seiere med sjåfører som Juan-Manuel Fangio, Giuseppe «Nino» Farina og Carlo Felice Trossi bak de enorme rattene. 

Var de høye herrer i Arese i ferd med å trekke Alfetta-navnets historie ned i søla ved å sette det på en helt vanlig produksjonsbil?


En Bertone-coupé på vei ut

Det ble ganske tidlig klart at bilen ikke gjorde skam på Alfetta-arven. De to første årene så det riktignok litt mørkt ut. 

Mellom 1972 og 1974 var Alfetta kun tilgjengelig som en firedørs luksussedan. Til tross for svært gode kjøreegenskaper og innovativ teknikk – deriblant De Dion-bakakselen, en tydelig referanse til de gamle racingbilene som på begynnelsen av femtitallet brukte samme løsning – var det heller lite sportsbilånd over Alfetta i denne perioden.

Dette hadde kanskje noe med at den eksisterende 105-serien, eller «Bertone-coupeen» som den populært kalles, fortsatt var i produksjon. Først i 1974 ble oppfølgeren faset inn. Og her begynte virkelig moroa!

 

 

Alfa-helt nummer 1: Giorgetto Giugiaro

En nydelig fastback-coupé med penneføring signert en ung stjerne hos Italdesign ble lansert i 1974. Med små og elegante grep var en firedørs luksussedan transformert til en rålekker todørs GT-vogn. 

Akkurat som modellen den skulle erstatte, fikk også Alfetta smykke seg med én av de gjeveste distinksjonene i bilverdenen, nemlig GT, som står for Gran Turismo. 

De første to årene var den kun tilgjengelig med en 1.8-liters dobbeltkam-motor under panseret. Først i 1976, da 105-serien var helt utfaset, vokste motorpaletten. Da ble 1.8-literen erstattet av en 1.6-liter og en 2.0-liter. Sistnevnte vokste da fra GT til GTV, en forkortelse for Gran Turismo Veloce. 

I musikkverdenen er Veloce et ord som beskriver et svært hurtig tempo. Og musikk skulle det bli.

 

Alfa-helt nummer 2: Giuseppe Busso

Alfetta GTV hadde på dette tidspunktet fått en dedikert følgeskare. Den ideelle balansen, den turtallsvillige motoren og den lave vekten ga modellen legendestatus fra første stund. Så hva gjør du for å forbedre en bil som i manges øyne er den perfekte kjøremaskin?

Svaret ble en kombinasjon av to herlige verdener. Giorgetto Giugiaros nydelige design som innkapslet Alfa Romeos finstemte teknikk ble parret med Giuseppe Bussos mesterverk; Alfa-sekseren. 

Dette vellåtende symfoniorkesteret av en maskin hadde allerede fått noen års fartstid i direktørbilen Alfa 6. Men først nå skulle den finne hjem til bilen den alltid fortjente – en linjelekker sportsvogn med komplimenterende egenskaper.

 

 

Fra Alfetta til kun GTV

Samme år som V6-motoren ble introdusert, ble også Alfetta-betegnelsen sløyfet. Nå het modellen bare Alfa Romeo GTV. Om den hadde Busso-motoren med seks sylindre, het den GTV6. 

I de syv neste årene sementerte bilen Alfa Romeos status som konge over landeveien. Ikke bare gjennom prestasjoner alene, men også gjennom tilstedeværelse og lyd. Akkurat som en ekte superbil.

I utgangspunktet var GTV6 kun tilgjengelig i 2.5-liters størrelse. Men i 1987 ble en treliters versjon introdusert i firedørsmodellen Alfa 75. Denne motoren leverte rundt 190 hestekrefter og var ideell for motorsportbruk.

Derfor ble 212 homologeringsversjoner av Alfa GTV6 med treliteren under panseret produsert for det sørafrikanske markedet. Disse er uten tvil de mest ettertraktede GTV6-bilene som finnes.

 

Europeisk bil med sørafrikansk vri

Det er kanskje ikke så overraskende at mange eiere av GTV6 2.5 lot seg friste til å bytte ut maskineriet med den største motoren fra Alfa 75. Derfor er det mange «Sør-Afrika-replikas» ute på markedet i dag. 

Den røde bilen på bildene er én av disse, en flott GTV6 som har fått den største motoren under panseret, i tillegg til et par andre smakfulle og diskrete oppgraderinger. 

Bilen er satt i stand av ildsjelene på Auto Ital og eies i dag av Dan Løwquist. Nå fremstår dette som en særdeles attraktiv bruksveteran hvor både utseende, lyd og krefter overgår mange av dagens entusiastvogner med god margin.

 

 

GTV8 finnes også!

For spesielt interesserte kan det nevnes at Alfetta GT også ble produsert med V8. Omtrent 20 eksemplarer ble bygget av Autodelta for det tyske markedet i 1977. Motoren var en 2.6-liter V8 som ble hentet fra Alfa Romeo Montreal. 

Intensjonen var å bygge flere, men dessverre ble både Montreal og V8-motoren tatt ut av produksjon før planene ble satt ut i livet. 

Det sies at det finnes minst én GTV8 i Norge, men lite er kjent om verken tilstand eller tilhørssted. Hvis noen skulle sitte på informasjon, er det bare å tipse klubben.

 

_________________________

 

Tekst: STEIN INGE STØLEN

Foto: STEIN INGE STØLEN

_________________________

 
Fra Alfanytt #3/2015 – magasin for Klubb Alfa Romeo Norge. Gjenbruk er kun tillatt med Alfanytt-redaktørens skriftlige samtykke.