Klubbens historie

        Det første landstreffet ble arrangert på Austbygde. 

 

 

Klubb Alfa Romeo Norge ble stiftet på et møte på Munchmuseet på Tøyen i Oslo 20. april 1982. Foranledningen for stiftelsen var et planleggingsmøte på tampen av 1981. Her ble det bestemt at en norsk Alfaklubb skulle etableres.

 

Tidlig på åttitallet var det en liten gruppe entusiaster som kjørte rundt i sine Alfa Romeoer og følte seg isolerte. De bestemte seg for å møtes på Valentes Osteria, som var Norges første italienske restaurant, men også et populært dansested. Stedet ble drevet av kokken Gino Valente, som senere gjorde seg bemerket gjennom flere bokutgivelser og TV-programmer. Datoen var 6. desember 1981.

Rundt bordet satt Inge Grødum, Tore Prøven, Gabor Kowacs, Pål Sorknes, John Atle Rasmusson, Berge Bergesen, Kristian Braastad, Per A. Arneberg, Ola Sæter, Torgeir Sørensen og brødrene Bjørn og Egil Herberg. De 12 mennene besluttet å danne Klubb Alfa Romeo Norge. De første fem ble valgt til interimstyre med henblikk på en formell stiftelse året etter.

Tirsdag 20. april 1982 ble det formelle møtet avholdt på Munchmuseet på Tøyen i Oslo. Rundt 40 alfister var tilstede. Det ble valgt et styre som besto av formann Berge Bergesen, sekretær Gabor Kowacs, kasserer Pål Sorknes og styremedlemmene John Atle Rasmusson og Tore Prøven.

 

        Racing-rigget Alfasud med reklame for bl.a. Alfasenteret i Nydalen.

Austbygde

Det første landstreffet ble arrangert på Austbygde i Tinn kommune i Telemark. Det er et lite sted med færre enn 400 innbyggere, ikke langt fra Rjukan. Landstreffet ble arrangert 28. og 29. august 1982.

Dette treffet inneholdt mange aktiviteter. Det var økonomikjøring på vei, akselerasjonsprøver på lukket område, og premier ble delt ut til de med eldst bil og de som hadde kommet langveisfarende.

Medlemskontingenten den gangen var 100 kroner. Til sammenligning kostet én liter superbensin (med skikkelig bly!) fire kroner.

De første «pratetreffene» oppsto også i oppstartsåret. Det første ble avholdt på Pizzanini i Oslo 26. november. Senere ble det så som så med denne tradisjonen. 

Det har vist seg å være vanskelig å ha noe fast med stor oppslutning i Osloområdet, mens andre entusiaster på Vestlandet og i Midt-Norge har vært mye flinkere her.  

 

       Fra Revebanen, Jan Frafjord som banesjef.

 

Fra Rundskriv til Alfanytt

Det skrevne medium har fulgt klubben siden starten, men det het Rundskriv til å begynne med. Entusiasmen var grande i begynnelsen av klubbens liv, og rundskrivet var uten tvil en eksponent for dette.

Den første redaktøren var Torgeir Sørensen. Han og flere av skribentene hadde god greie på bilene sine, og de tekniske artiklene fra den gang holder meget høy kvalitet. Så høy at senere redaksjoner kjørte ønskerepriser på dem.

Til årsmøtet i 1983 kom det hele 44 alfister til møtelokalet i Munchmuseet. Her ble rundskrivet vedtatt omdøpt til Alfanytt etter Egon Silkeborgs idé. Det var altså Rundskriv #2 i 1983 som ble offisielt døpt til Alfanytt. 

Gabor Kowacs hadde utarbeidet klubbens logo.

 

        Alfasenteret i Nydalen ble drevet av John Atle «Rasmuss» Rasmusson.

 

Alfaslalåm

Landstreffet i 1983 ble arrangert på Hunderfossen, og en ny kjøreaktivitet ble innført, nemlig Alfaslalåm. For øvrig en disiplin som fulgte landstreffene i mange år, helt til vi begynte mer med ren trening på større asfaltbaner. 

I 1983 ble Alfasudens etterfølger Alfa 33 lansert. Det rare med oss entusiaster er at nye modeller ser ut til alltid å bli mottatt med blandede følelser. Slik er det i 2017 og slik var det også i 1983. 

Den gangen gikk diskusjonen ganske friskt på om ikke Alfasuden egentlig var bedre enn 33'en. Det var også en god del som den gangen mente at ingen av disse små, forhjulsdrevne bilene egentlig var «ekte» Alfaer. 

På treffene har alle modeller uansett vært velkomne til å delta i alle år.

 

       Landstreffet i 1995.

 

Damene blir med

I 1984 ble landstreffet lagt til Sørlandet. Lørdag 25. og søndag 26. august samlet medlemmene seg på Tingsaker Familiecamping i Lillesand. Her kom det inn et par nye tradisjoner.

For første gang stilte noen av damene opp i Alfaslalåm, og kåring av de fineste bilene ble satt i system. Den franske betegnelsen «Concours d'Elegance» ble brukt og fikk bestå i lang tid før den senere ble endret til en italiensk og riktigere versjon.

En ny Alfamodell ble også lansert dette året. Alfa 90 var Alfettaens etterfølger.  

 

      Et racingteam klar til dyst i 1998.

 

Første formann går av

I 1985 fortsatte klubben på stø kurs. Landstreffet ble lagt til Fyresdal i Telemark, hvor flystripen kunne leies. Her var det helt ideelle forhold for å kjøre Alfaslalåm og akselerasjonsprøve på over 400 meter. 

Alfa Romeo hadde bestått som eget bilmerke i 75 år og feiret seg selv med lanseringen av en ny modell, Alfa 75. Berge Bergesen hadde vært formann siden 1982 og gikk av etter flott innsats for klubben til årsmøtet i 1986.

Nytt styre med Trond S. Nilsen i formannsstolen tok fatt på et stort arbeid med å arrangere et nordisk Alfatreff og landstreff i Fyresdal igjen.

Treffet trakk godt med deltagere fra Sverige, Finland og Norge. Man kunne nå begynne å ane en viss oppgradering av Alfanytt. Det skyldtes en grafiker ved navn Gerhard Stark som begynte sitt arbeid for klubben.

 

      Rudskogen i 2005.

 

Alfanytt med egen redaksjon

I 1987 bestemte årsmøtet en forandring for Alfanytt. En egen redaksjon ble opprettet. Begrunnelsen var at styret hadde for mye arbeid med både å drive klubb og lage blad.

Alfanytt ble nå oppgradert fra å være et stensilert hefte til et blad. Jarle Haarseth var nå redaktør, med profesjonell grafisk hjelp fra Gerhard Stark. Stoffet var selvfølgelig mye bilteknisk og ikke minst rubrikkannonser med kjøp og salg av brukte biler. 

Men Jarle Haarseth hadde italiensk svigermor, og siden Alfa Romeo kommer fra en av verdens ypperste kulturnasjoner, bare «måtte» svigermors beste matoppskrifter inn i Alfanytt.

Alfa Romeo-fabrikken hadde slitt med dårlige resultater en periode og var blitt kjøpt opp av Fiat året før. Den siste modellen som ble konstruert uten Fiat-innflytelse, Alfa 164, ble lansert dette året. Dette var modellen som skulle være Alfas redning. Bilen var vel utvilsomt en kvalitetsbil, men var det en redning?

Landstreffet ble lagt langt vest, det vil si til Stavanger, hvor den aktive Rogalandsavdelingen med Jan Frafjord i spissen lagde et flott treff. Dessverre var nok arrangørene litt misfornøyd med oppslutningen om landstreffet dette året.

 

       Et knippe tillitsvalgte etter 24-timers løpet i Mo juli 1988.

 

Valgkomité

1988 var ikke så bra for klubben. Styret fungerte ikke 100 % og økonomien var ute av kontroll. Til tross for mange hoder både i redaksjon og i styre, fløt det litt ut.

Landstreffet ble lagt til Tønsberg og Jarlsberg flyplass. Alfanytt hadde også byttet redaksjon og presterte kun to utgivelser dette året. Kvaliteten økte litt igjen med ny redaksjon, og det ble en ny giv i bladet.

Året 1989 ble brukt til å rette opp klubbens kurs. På årsmøtet i Nydalen i Oslo ble Kristian Braastad fra Gjøvik valgt til klubbens nye formann. Redaktør Jon B. Ofstad, som hadde ledet bladet fra #2 i 1988, fortsatte i vervet på en glimrende måte. 

Etter påtrykk fra undertegnede ble en ny tradisjon innstiftet på dette årsmøtet: En valgkomité ble valgt med forslagsstilleren (undertegnede) som leder og med Ola Sæther og Jon Atle «Rasmuss» Rasmusson som medlemmer. 

På den tiden var valg til viktige verv i styret rene «happeningen», og en fungerende valgkomité er nok tryggere for fremdrift og kontinuitet i en forening.

 

       Vestlandsturen i 2006.

 

Racinggruppe

Landstreffet i 1989 ble igjen lagt til Fyresdal med akselerasjonsprøver, Alfaslalåm og Concours d'Elegance. 

Interessen for kjøreaktiviteter var stor og økende. Det ble dannet en racinggruppe med Harald Styhr i spissen som skulle tilrettelegge kjøreaktiviteter for medlemmene. Og racinggruppa satte i gang!

Kjøreaktiviteter om vinteren ble første gang arrangert i klubbregi i 1990. På Randsfjorden ved Dokka ble det brøytet en bane hvor mange kom og hadde fin trening på glatte vinterveier. 

Årsmøtet, som ble holdt på Teknisk Museum i Oslo, medførte ikke de store forandringene. Kristian Braastad fortsatte som formann, mens Jon Ofstad gikk av som redaktør og overlot vervet til sin redaksjonskollega Gerhard Stark. 

 

      6. mai 2006 gikk Trondheimsfjorden Rundt av stabelen.

 

Banekjøring for første gang

Landstreffet markerte 80-årsjubileet til Alfa Romeo. Dette ble lagt til Gjøvik-traktene og Elvedalen Gokartbane. Her ble det for første gang arrangert banekjøring i klubbregi på norsk jord. En del av medlemmene hadde tidligere kjørt på bane i utlandet, særlig i Sverige, men aldri i Norge. 

Alfa Romeo hadde ikke hatt noen offisiell importør de siste to-tre årene etter at importøren Bergheim ikke fant bilmerket interessant lenger. Derfor var det stor glede blant medlemmene da Ugland Auto Import startet opp ny import av biler dette året. 

På Sørlandet dannet engasjerte alfister en lokalavdeling av klubben. Sydseksjonen kom i gang under ledelse av Thorodd Thoroddsen med base i Kristiansand.

 

       Landstreffet på Jæren i 1987.

 

Coppa del Corse

1991 var et svært aktivt år for klubben. Kristian Braastad ledet klubben på sin sindige måte, men også medlemskontakt Geir Ødegård skal ha skikkelig kreditt for all aktiviteten dette året. Det begynte med hele tre iskjøringer, én på Eina, én på Dokka og én i Bø i Telemark. 

På årsmøtet gikk Kristian Braastad av som formann og overlot plassen til Ståle Skogen. Redaksjonen fortsatte uforandret.

Suksessen med kjøring på gokartbane ble videreført i en egen cup dette året. Cupen hadde tre tellende runder og gikk under navnet Coppa del Corse. 

For første gang ble et fast klubbverv besatt av en kvinne dette året. Trine Eidsvold Larsen førte tradisjonen med en fast matspalte i Alfanytt videre. Spalten het La Cucina Italiana.  

 

       Vårmønstringen på Hurum 2006.

 

Klubbtur til Italia

Det hadde i noe tid vært snakk om en klubbtur til Milano og Alfa Romeos museum og fabrikk. Dette ble realisert i 1991, som ble en meget vellykket tur for de 12 entusiastene som fløy ned med reiseleder Geir Ødegård i spissen. 

Jon Atle «Rasmuss» og Jarle Haarseth hadde sitt join-in program, og vi ble godt mottatt av Alfa Romeos representanter, med egen guide på museet og lunsj i kantinen på fabrikken!

Landstreffet  dette året ble arrangert av Sydseksjonen med hjelp av styret. Det var det beste treffet i klubbens historie så langt, med kolonnekjøring fra treffets base på Hamresanden til Evje Gokartbane og kjøring der. 

1992 startet også med iskjøring på Eina, med overnatting og fest på lørdagskvelden. Dette ble også en tradisjon i årene som fulgte, og det ble byttet mellom Numedal og Hunderfossen.

 

       Formann Kristian Braastad i 1991.

 

Desktop publishing

På årsmøtet samme år gikk undertegnede inn som redaktør etter fire år som redaksjonsmedlem. Hjemme-PC var ikke så vanlig den gang, men Klubb Alfa Romeo Norge og Alfanytt var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. 

Allerede i 1989 ble Alfanytt laget ved hjelp av «desktop publishing». Gamlemåten med klipp-og-lim og voksplater ble forlatt i 1988. 

Fra 1990 gikk alt som sto i bladet gjennom undertegnes PC. Den gangen en svær IBM-maskin med «floppy disk»-stasjon og som bare tre år før hadde kostet hele 70 000 kroner! Det var like mye som en Volkswagen Golf i de dager, hva var den beste investeringen? 

Bladets produksjonsmåte med Gerhard Stark som produsent og undertegnede som redaktør ble en situasjon som skulle bestå i mange år, helt til PC'er ble vanlig å ha i de tusen hjem og materialet begynte å komme inn på disketter og senere e-post.

Dette året ble klubbens formann avsatt på grunn av økonomisk utroskap og senere ekskludert fra klubben. 

Kasserer Rune Sollin gikk inn i formannsvervet. 

Varamedlemmet som kom inn i den forbindelse, Gerd Ligneau, skrev også klubbhistorie. Dette var klubbens første kvinnelige styremedlem. 

Landstreffet dette året ble etter tradisjonen arrangert i Fyresdal, foreløpig for siste gang der. 

 

       Pinseturen på Vestlandet i 2009.

Eugen Bjørnstad

Klubb Alfa Romeo Norge har til dags dato kun ett eneste æresmedlem, og det er Eugen Bjørnstad. Faktisk er han fortsatt den eneste nordmannen som noen gang har vunnet et Grand Prix-løp, noe han gjorde på 1930-tallet i sin Alfa Romeo 8C Monza. Dessverre gikk han bort i august 1992. 

Det var også 10-årsjubileum for klubben det året, markert med en egen liten logo i Alfanytt.

Alfa 155 ble lansert som etterfølgeren til Alfa 75. Igjen var spekulasjonene fremme om dette var en «ekte» Alfa eller en oppjaget Fiat. 

Det er i hvert fall sikkert at Alfa Romeo begynte et nytt suksessfylt kapittel i sin løpshistorie det året. Bilmerket vant det italienske mesterskap CIVT i 1992, det tyske DTM i 1993 og det britiske BTCC i 1994 med forskjellige varianter av Alfa 155. Medlemmene den gangen frydet seg noe aldeles fantastisk over disse fremgangene. 

 

       Alfanytts formgiver Gerhard Stark jobber med bladet.

 

En Alfasud-mann inntar lederstolen

Med årsmøtet i 1993 kom det forandringer i styret. Ny formann ble Ben Cato «Benny» Udsigt, som rykket opp fra posisjonen som styremedlem. Benny hadde blant annet vært nøkkelperson for landstreffet året i forveien. 

Det var nok noen som rynket litt på nesen av å ha en Alfasud-mann i lederstolen, men det viste seg å gå meget bra. Et friskt pust kom inn i styret. Fred Roger Johansen tok fatt på et stort stykke arbeid for klubben som medlemskontakt. Og en ny mann, Ulf Johannessen,  meldte seg til tjeneste i redaksjonen.

Landstreffet i 1993 ble arrangert av den driftige Rogalandsavdelingen, og var meget vellykket med blant annet kolonnekjøring og bruk av egen bil på Reve Kartring.

Interessen for banekjøring blant medlemmene var svært stor, snart bød anledningen seg til å prøve det nybygde Rudskogen Motorsenter. Dette var klubbens første store treff med kjøring på «stor» asfaltbane, arrangert i samarbeid med BMW-klubben. 

Den gangen var BMW-gutta mest opptatt av breisladder på tørr asfalt, og siden alle biler går fortest rett fram, kjørte vi stort sett i fra alle BMW'ene den gangen. Faktisk så grundig at vi ikke ble invitert til det samme treffet året etter!

 

       Alfisti Bergensi’ sommertur i 2012 med grilling til sent på natt.

 

 

Italiensk Dag

Det var undertegnede som dro i gang landstreffet i 1993 og var banesjef etter et initiativ fra Gabor Kowacs. 

Ferdighetskjøring på de store asfaltbanene har blitt en populær aktivitet i Alfamiljøet. I 1994 arrangerte klubben vår, i samarbeid med Lancisti Norvegese, det første fellestreffet for italienske biler. Det var 7. august 1994 at vi leide Rudskogen sammen. 

Senere samme år leide vi også Vålerbanen alene og inviterte de andre italienske bilklubbene. Dette var den første italienske bildagen, som i løpet av årene har blitt et av de største og mest eksotiske biltreffene.

Alfa 145 ble introdusert det året. Bilen var en videreføring av Alfa 33 og beholdt boksermotoren i de første årgangene. Bilen var velkjørende med et hjuloppheng hvor mye var tatt fra Alfa 155, men den var litt for tung for 1.7-literen til å bli en rask bil. Senere kom den med en rekkefirer på to liter og 150 hestekrefter, det var en vellykket kombinasjon.

Landstreffet ble arrangert av avdeling Midt-Norge med utgangspunkt i Trondheim og med en flott banedag på Lånkebanen nord for byen.

 

       Vårtur på Vestlandet 2014.

 

Vårtreffene i Nydalen

1995 ble et stabilt år for klubben. Iskjøringen var blitt en fast tradisjon, og dette året kjørte vi på en av Jon Hauglands baner, et islagt vann oppe i Numedal. Haugland hadde sin egen rallyskole der oppe, og vi fikk leie bane av ham. 

Tradisjonen med vårtreff ble videreført også dette året. Alfasenteret i Oslo hadde noen år tidligere flyttet fra Kirkegårdsgata på Sofienberg og opp til Nydalen. Vårtreffet gikk av stabelen der flere år på rad, det var et meget godt besøkt og hyggelig pratetreff på våren!

På våren fikk vi melding om at Carlo Chiti var død. Han var mannen bak Autodelta som konstruerte og driftet mange av Alfas mest kjente løpsbiler. 

 

       Landstreffet i Fyresdal 1985.

 

916-serien slippes

Det hadde lenge, altfor lenge, vært et stort savn at Alfa Romeo ikke lenger produserte sportsbiler. Etter at Alfa Romeo hadde lagt ned produksjonen av sin siste skikkelige, bakhjulsdrevne sportskupé i 1987, var det kun «damebilen» Spider tilbake, og attpå til i tyngre og motorsvakere versjoner enn på 1970-tallet!

Derfor var det stor forventning å spore blant medlemmene da det ble lansert en ny serie GTV og Spider i 1995. Bilene fikk kjempekritikker av en samlet motorpresse og hadde et futuristisk design som ikke liknet på noe annet. 

Vi alfister er ekstreme individualister, for nok en gang var det en god del av oss som rynket på nesen over bilenes høye vekt og forhjulsdrift. Og diskusjonene gikk igjen om den gamle eller nye var «best».

Det kom også en 16V-versjon av Alfa 155. Denne fikk svært gode kritikker både i Alfanytt og ellers i vanlig motorpresse.

Landstreffet i 1995 ble arrangert i Hamar med kjøring på Vålerbanen, et meget bra besøkt treff med blant annet egne aktiviteter for barna.

 

       Italiensk Dag på Våler i 2014.

 

Haukeliseter

Benny Udsigt gikk ut av klubbens styre på årsmøtet i 1996. Inn kom Ulf Johannessen fra Oslo som hadde fartstid fra Alfanytt. 

Klubbens retning gikk videre med de samme aktivitetene som året før. Rogalandsavdelingen arrangerte igjen landstreffet, denne gangen på Haukeliseter. Treffet var meget godt annonsert i Alfanytt på forhånd og meget godt planlagt og gjennomført. 

Dessverre ble ikke deltagelsen fullt så stor som arrangørene håpet, sannsynligvis fordi det ikke var mulig å gjennomføre banekjøring her. Men treffet var desto hyggeligere for dem som deltok!

 

       I august 2016 får Alfanytt testet splitter nye Giulia på bane i Sigtuna.

 

Hedersmedlem

For å påskjønne medlemmer som over lang tid har arbeidet for klubben, ble det innstiftet et hedersmedlemskap fra og med 1996. Det første hedersmedlemmet ble John Atle «Rasmuss» Rasmusson, som var med på å stifte klubben i 1982 og som senere alltid var en aktiv del av miljøet, blant annet ved å stille Alfasenterets lokaler til disposisjon

Pokalen for hedersmedlemskapet ble utdelt Rasmuss i hans 40-årslag i en restaurant i Gradara, like ved Cattolica, av daværende formann Ulf Johannessen og undertegnede.

 

       Landstreffet på Hunderfossen i 1983.

 

Spørreundersøkelse

Alfanytt kom i ny innpakning fra og med #1 i 1997. Det var jobbet mye med design og layout, og bladet fikk et mer moderne preg. Stoffet var egenprodusert med mye innsendt materiale fra medlemmene. Den gangen var fargetrykk fortsatt mye dyrere enn svart/hvitt, men fargebildene begynte så smått å dukke opp, blant annet på forsiden. 

Året før hadde styret gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene, og hovedønskene var klare: Et bedre Alfanytt og mer banekjøring! 

Styret merket seg dette og begynte med bladet. 

Til vintertreffet i 1997 ble motorjournalist Jon Winding-Sørensen invitert. Han holdt et underholdende foredrag blant Alfa 1900-bilene som den gang holdt til på Etterstad i Oslo. 

Iskjøringen ble nå flyttet fra Numedal til Hunderfossen i nærheten av Lillehammer. Men vinteren var mild det året, og isen hadde ikke lagt seg og kjøringen måtte derfor utgå.

Samme år begynte media å skrive omtaler av Alfa 156, og vi her hjemme håpet inderlig på at bilen ville bli importert til Norge. Vi ble hørt! 

Lokalavdelingene i klubben blomstret opp dette året. Rogaland og Midt-Norge var allerede godt etablert, men nå kom også Møre og Romsdal på banen med Peer Storhaug i spissen.

 

       Italiensk Dag på Våler i 2017.

 

Mobilt landstreff

Landstreffet ble arrangert av avdeling Midt-Norge og lagt til Trøndelag med Trondheims 1000-årsjubileum som ramme. 

For første gang ble landstreffet «flyttet», det vil si et landstreff på hjul. Ferden gikk fra Trondheim til Lånkebanen, deretter opp i fjellet til Stugudal og Væktarstua Hotell i Tydal. Dagen etter gikk Alfakolonnen til Røros for avslutning av treffet med Concorza d'Eleganza. 

Den italienske dagen fant sted på Rudskogen, nå begynte virkelig dette treffet å øke i popularitet. 

1997 var det første året motorsykler også slapp til. Sent dette året ble det klart at Alfa 156 ville bli importert til Norge, og at bilen som den første Alfa Romeo noen gang hadde fått tittelen Årets bil! 

En forandring skjedde i redaksjonen. Trine Eidsvold Larsen gikk av som matspalteredaktør etter fem år, inn kom vårt italienske klubbmedlem Bruno Bardellotto. Han hadde høstet stor suksess med sine italienske restauranter i Norge og ville gjerne dele sin kunnskap om italiensk mat med klubbens medlemmer. 

Ellers var 1997 året hvor alfistene gikk i begravelser. Nuccio Bertone, Gerd Ligneau og John Atle «Rasmuss» Rasmusson døde alle dette året.

 

        Matspalten: Trine Larsen på besøk hos Bruno Bardellotto.

 

Rebusløp

I 1998 inntok Fred Roger Johansen formannstolen. Han hadde virket som medlemskontakt og teknisk konsulent i klubben i en årrekke. Øyvind Iversen meldte seg til tjeneste for klubben og gikk inn stillingen som nestformann ved årsmøtet.

Landstreffet ble arrangert i Hamar og på Vålerbanen samtidig med Italiensk Dag. Det regnet litt, men deltagelsen var bra. Ideen med å flytte treffet var beholdt fra året før. Det ble arrangert et nøyaktig timet rebusløp for første gang i klubbens historie med bruk av tidskort, kopierte kart og skriftlig kjøreordre. Dette ble rimelig godt mottatt av deltagerne og ble gjentatt en del ganger i årene som fulgte.

Det ble utnevnt et nytt hedersmedlem på dette landstreffet. Gerhard Stark fikk sin velfortjente pokal etter 13-års tjeneste i Alfanytts redaksjon. 

Alfa 166 ble introdusert dette året, egentlig uten den helt store entusiasmen blant medlemmene. 

Klubbens økonomi var god, så god at Alfanytts omslagside ble oppgradert til fargetrykk. Det begynte å bli diskusjoner om Klubb Alfa Romeo Norge burde komme seg på Internett.

 

        Pinsetreffet i 2017.

 

1999

Årsmøtet i 1999 brakte en stor diskusjon om Internett og kjøreregler der. Den daværende redaksjonen hadde gjort et grundig forarbeid og dennes utkast til medieregler ble nærmest enstemmig vedtatt av årsmøtet og i tillegg vedtektsfestet. 

Årsmøtet brakte også et par forandringer i klubben. Fred Roger Johansen gikk tilbake til sin tidligere faste plass som medlemskontakt og overlot formannsrattet til Øyvind Iversen. 

Undertegnede gikk litt senere samme år tilbake til plassen som redaksjonsmedlem. Redaktørjobben ble overtatt av Jarl Erichsen, en pressefotograf fra Drammen som brakte inn profesjonell aviskompetanse i bladet vårt. 

Roger Guttormsen ble klubbens første webmaster og brakte klubben på nett med egen hjemmeside rett etter nyttår 1999. 

Tidlig på året var det tradisjonen tro iskjøring på Hunderfossen. 

Landstreffet ble lagt til Sørlandet med kjøring og gokartkjøring på Evje og tradisjonelt opplegg med rebusløp og kolonnekjøring til og fra.

Under middagen ble undertegnede utnevnt til klubbens tredje hedersmedlem for lang fartstid i styre og stell. Først og fremst i Alfanytt, men også valgkomité, banesjefsfunksjon og tilretteleggelse av rebusløp.

 

       Klubben besøker TT Circuit Assen i Nederland.

 

Nytt årtusen!
Til tross for alle de dystre spådommene startet år 2000 godt. Overgangen fra 1999 til 2000 medførte ikke at alle verdens datasystemer gikk i svart slik vi var blitt advart om. 
Moteord på tampen av 1990-tallet, især blant profittjagende dataleverandører var millennium, millenniumsskiftet og det noe svevende begrepet «den nye økonomien».
Nei da. Med litt innsats tuslet verden videre.
Så også med Klubb Alfa Romeo Norge. Den nye redaktøren, Jarl Erichsen, hadde året før tatt over stafettpinnen etter Peran Kulbraaten (redaktør 1992-99). Jarl var en pressefotograf fra Drammen som brakte profesjonell aviskompetanse inn i bladet vårt. I det nye årtusenet ble gamle Alfanytt-spalter videreført, blant annet Tore Frellumstads juridiske hjørne.
Men det nye året brakte også inn nye ideer. Blant annet ble Klubb Alfa Romeo Norge enig med BMW-klubben om å teste hverandres biler i de respektive klubbladene, og man skulle ihvertfall prøve å være objektiv når man gikk i gang med testingen. Dermed ble Alfa 156 2.0 Selespeed testet opp mot BMW 320.
Rogalandsavdelingen arrangerte et sagnomsust julebord dette året – og styret sende ut en komité for kvalitetssjekk i en firehjulsdreven Alfa 33 Sportwagon. Det var ingen SUV den gangen, nei, men senket stasjonsvogn med boksermotor og godlyd! Gikk ikke så fælt, men gøy hadde vi det, også på fest.

 

       Klubben besøker TT Circuit Assen i Nederland.


Rebusløp i Hamar
Ugland Motor Import, som i denne perioden importerte Alfa Romeo, var virkelig på hugget og arrangerte banekjøring med Alfa 166, Alfa 156 og Fiat Barchetta, Coupe og Marea stasjonsvogn. Her var det ordentlig stå-på-vilje fra importørens side.
Deretter gikk det galt.
Ugland hadde jo brent litt penger på Alfa Romeo, og Motor Gruppen (som hadde Mitsubishi fra før) trengte å supplere med bilmerker som var i vinden og som hadde et moderne modellutvalg, og dét hadde unektelig Fiat og Alfa Romeo i 2000.
Man skulle følgelig selge de nye merkene gjennom eksisterende forhandlere, nemlig Motor Forum. Det var ikke nødvendigvis det lureste. Først kastet man ut den forhandleren som solgte flest biler, da denne hadde konkurrerende merker til Mitsubishi. 
Deretter kom det mengder av negative tilbakemeldinger fra våre medlemmer som var for å se på Alfa Romeo: Selgerne hos Motor Forum ville heller selge dem en trist Mitsubishi.
Intensjonen var god, men når man skal selge et produkt som er utenom normen og som har en spesiell aura og posisjon, gjennom selgere som er vant til å pushe det kanskje dølleste produktet på markedet, så melder det seg helt klart noen utfordringer. Gjennomføringen sto ihvertfall ikke i stil med intensjonen.

 

       Bergen, ukjent år. 


På denne tiden hadde Alfa Romeo følgende modellportefølje:
Alfa 156 var en relativt ny konstruksjon med moderne motorer og lekker styling. Kåret til Årets Bil i Europa.
Alfa 166 var en linjelekker sedan. Den hadde kanskje noen mangler på grunnkonstruksjonen, men kunne skilte med tidenes stiligste interiør.
156 Sportwagon kom i 2000 og var markedets udiskutabelt lekreste bil med stor luke bak. En samlet, inkompetent motorpresse skrev at den hadde mindre bagasjerom enn 156 sedan. Det har den selvfølgelig ikke, men opp til nedre vinduskant er den mindre. Det er jo ganske mange liter derfra og opp til taket! Men det sto ikke på dataarket fra DIN og gikk derfor journalistene hus forbi.
Alfa 147 var også rett rundt hjørnet.
GTV (916-serien) var blitt introdusert fem år tidligere, men Ugland ville ikke importere den. Motor Gruppen tok den imidlertid inn fra og med 2001.
Klubbens landstreff foregikk på hjul i Hamar, hvor vi skulle forflytte oss fra sted til sted i et rebusløp på idealtid. Løpet kunne føre til en «inspirert» kjørestil hvis man kjørte feil i forhold til Perans eminente veibeskrivelse, eller hvis man ikke klarte å multitaske både kartlesing og spørsmål.

 

       Lærdalstreffene var populære. Dette er i 2004 og det fjerde treffet i rekken.


Helgelandskysten lokker!
Alfa 147 ble kåret til Årets Bil i Europa i 2001, og det hele så lyst ut. På bare noen få år hadde italienerne stukket av med Årets Bil-trofeet hele to ganger! 
Da storebror Alfa 156 vant kåringen noen år tidligere, var det en utklassende seier foran VW Golf på andreplass. Alfa 147 vant med bare noen få poeng foran Ford Mondeo, men det var like fullt en seier og en fjær i hatten.
Landstreffet i 2001 ble lagt til Arctic Circle Raceway i Mo i Rana, Nord-Europas beste baneanlegg. Vi sendte invitasjoner til flere Alfaklubber i Europa, og en liten delegasjon fra Tyskland stilte.
Tyskernes Spider hadde for øvrig et bagasjerom som enhver bobileier ville misunt ut fra mengden øl som ble tryllet frem.
I 2001 var Rudskogen bare en liten sløyfe med lave hastigheter, og det var én av grunnene til at den planlagte turen gikk til Mo i Rana via Kystriksveien. Arctic Circle Raceway var et høyhastighetsanlegg – for øvrig bygget i et digert grustak med midler fra bl.a. Distriktenes utbyggingsfond – som helt klart fristet. 
I etterpåklokhetens lys hadde det kanskje vært et smartere trekk å markedsføre Nordlands natur fremfor bilbaner, men bra ble det i alle fall for oss som tok turen.

  Avreise var onsdag 18. juli 2001, og medlemmene ble fristet med «Nord-Europas beste baneanlegg med 3753 meter asfaltert bane i cirka 12 meters bredde», «gokartbane med elektriske biler for aldersgruppen 3-9 år bygd i miniatyr 1:10 av hovedbanen» i invitasjonen. 

I tillegg ble man lokket med fantastisk natur langs Helgelandskysten og oppfordret til å forlenge turen til Lofoten etter at treffet var over.

 


Lærdalstreffet
Vintertreffet på Hunderfossen med isbanekjøring ble i 2001 som vanlig arrangert med iver og glede. Når har noen noensinne sett en Alfa Romeo SZ på iskjøring? Det er definitivt et sjeldent syn, men for å si det høflig ble ikke rundetiden den beste med høyhastighets-piggfrie dekk. 
Jørn Bereng, kasserer gjennom flere år, skrev en dekkende artikkel i Alfanytt som nok traff mange bensinelskende alfist-hjerter. Artikkelen het «En tunnelofils bekjennelse» og handlet om gasspådrag i tunnel med vinduene nede.
Lærdalstreffet ble også innført dette året og skulle vise seg å bli en mangeårig tradisjon. Dette var Pinsetreffet slik vi kjenner det i dag, men lagt til Lærdal. Klubbens Redvald Knudtson var primus motor og gjorde en stor innsats for å dra i gang treffet som en årlig begivenhet.
Da Redvald gikk bort mange år senere i januar 2016, skrev klubbens Erik Rydström følgende på Cuoresportivo: 
«Vi kan ikke overdrive betydningen Redvald har hatt for klubben. Han skapte Pinsetreffet og etablerte det som den store, årlige Alfa-helgen. Det spesielle med Lærdal er at det bor veldig få alfister der, men Lærdal er en meget flott plass som ligger strategisk til, sånn at nesten alle medlemmer har en passe lang ettermidddagstur dit. Det gjorde at reisen til Lærdal var en vel så stor opplevelse som selve treffet.»

Videre skrev han: 
«Jeg husker da jeg fikk invitasjonen til det første Lærdalstreffet 25. til 27. mai 2001. Jeg tenkte med én gang at dit må jeg dra – og slik ble det. Jeg pakket mine to små gutter, telt og grillmat i min Alfa 33 og dro avgårde. Da vi kom frem, satt Redvald og de andre i arrangementskomiteen ute og applauderte for hver bil som trillet inn på campingen. På lørdagskvelden serverte Redvald konjakk til alle som ville ha, og vi skålte alle sammen for Alfa Romeo.»
Redvald og kona drev også Bottegaen en periode, og dette begynte å gi klubben penger i kassa. Dermed var det litt penger til å få tegnet en klubbplakat med over 25 ulike Alfamodeller. 
En kuriositet i dagens lys er at klubben fikk egne e-postadresser og dermed kunne de første beskjedene tikke inn på blant annet formann@klubbalfaromeo.no.

 


Friberg og Johansen
2002 var et år med store endringer. Det begynte grandiost med presentasjonen av Giugiaros Brera Concept på motormessen i Genève. Her snakker vi skikkelig prototype, med V8-motor, fremovervippende dører og dramatiske former. Når man åpnet dørene, lyste det heftige interiøret mot en. 
Alfanytt #2 markerte en ganske markant endring, for nå skulle nye koster i redaksjonen koste de neste 13 årene. Den nye redaktøren Ole Petter Friberg skrev en lederartikkel om å hoppe etter Wirkola. Da siktet han til det å ta over redaktørstolen etter kapasiteter som Jarl Erichsen (redaktør 1999-2002) og Peran Kulbraaten (redaktør 1992-99). Sistnevnte hadde omtrent holdt i Alfanytt siden starten på 1980-tallet. 
På formgiversiden tok Jon-Even Johansen over etter Gerhard Stark, som i likhet med Peran hadde jobbet med Alfanytt i langt over 10 år. Stark var også redaktør de to første årene på nittitallet.
Bottegaen lanserte nye klubbkopper, og det var ikke masseprodusert asiatisk ræl med lav kvalitet. Nei, dette var spesialdesignet på Jæren av klubbmedlem Arnt Ånensen og produsert hos Figgjo!
Ute i den store verdenen ble Fiat-konsernet og dets hanglende økonomi jevnlig omtalt, og vi alfister her hjemme på bjerget fulgte utviklingen nøye. Konsernet var avhengig av General Motors (GM) for å få midler til utvikling av nye modeller. Dette skulle senere vise seg å være en genistrek, for avtalen som ble inngått kunne tvinge GM til å overta hele skuta. Det var selvfølgelig ikke noe vi ønsket, men poenget er at amerikanerne fikk angst da de oppdaget dette – og kjøpte seg dermed ut av avtalen med en gigantisk pengesum. 
På den internasjonale løpsarenaen ETCC var Alfa Romeo så dominerende med sin Alfa 156 at FIA ble nødt til å endre regelverket midt i sesongen. Men heller ikke det var nok, for Alfa Romeo vant med 206 poeng mot BMB og Volvo på henholdsvis andre- og tredjeplass med 169 og fattige 54 poeng. 

 

       Gerhard Stark i midten foran en racing-rigget Alfasud.


Mye godlyd på Våler
Året etter publiseres en stor og spennende artikkel i Alfanytt skrevet av Gabor Kovacs. Den handlet om byggingen av en norsk GTV8 etter inspirasjon av det strandede GTV8-prosjektet i Tyskland og Italia.
Vestfoldavdelingen med Erik Askjem og Erik Seierstad i spissen arrangerte både vanlige klubbtreff og chassis-seminar dette året. 
Italiensk Dag arrangeres på Vålerbanen og ble en stor festdag for alle, bortsett fra enkelte naboer. Italienske biler er jo kjent for mye godlyd, og ifølge flere av naboene ble det i overkant mye godlyd.
I september gikk Rune Dahlbeck bort, mannen bak Alfa Rosso i Gøteborg og mangeårig entusiast. Mang en norsk og svensk alfist har satt stor pris på kunnskapen og entusiasmen som var typisk for Rune og hans Alfa Rosso-verksted. 
Etter bortgangen skrev Annica Nilsson fra Umeå:
«Jag och min Bertone har mycket att tacka Rune för! Trevligt bemötande, alltid både tid och idéer över till Alfa-bekymren och funderingarna. (…) Tack för omtanken och för att du brydde dig!»
På Genève-messen vises nykommeren Alfa Romeo GT, en smekker coupé som skal selge relativt godt. De første bilene registreres sent i 2003. 
Alfa 159 (eller 158 som den ble kalt da) blir nå observert i kamuflert tilstand og ryktene om en V10-motor under panseret florerer. 
Den faceliftede Alfa Romeo GTV vises på Frankfurt-messen samme år, og dette blir siste utgave av 916-serien. De nye motorene er 2.0 JTS (165 hk) og 3.2 V6 (240 hk). Sistnevnte er en variant av den velkjente Bussomotoren, som gir GTV en toppfart på 255 km/t.
Klubb Alfa Romeo Norge og Fred Roger Johansen arrangerer tur til Nürburgring med ordentlig bilkjøring og besøk hos RSR Racing.
Klubbens julebord arrangeres meget standsmessig på Holmenkollen Park Hotel, og til stede er Erik Eidem i Auto Import Nor, selskapet som importerer biler for Motor Gruppen. Før festmiddagen holder han en presentasjon av planene for Alfa Romeo i Norge.

 

       Ablegøyer: Humøret er på topp når man kjører på bane.


Kaffeservise med klubblogo
I 2004 tester Alfanytt-redaksjonen en Alfa med dieselmotor, og tatt i betraktning av at omlag 25 prosent av alle Alfa 156 forsynes med en turbodiesel, er det absolutt forbrukerjournalistikk på sitt beste. 
Motor Forum på Østre Aker vei i Oslo arrangerer mekkekurs for klubbens medlemmer dette året. Praktisk og moro! Det er Jan Erik Bøe som holder kurset.
For øvrig fortsetter Peran Kulbraaten og Gabor Kovacs en artikkelserie om transakselbilene i 116-serien, og det er ingen tilfeldighet at det skjer akkurat dette året: 116-serien fyller 30 år.
Ryktene om et salg av Fiats bildivisjon til GM benektes fremdeles, og GM begynner å bli nervøse over denne «put-option» som italienerne fikk lurt inn i avtalen.
Etter 600 solgte krus fra Figgjo introduserer klubben nå også et kaffeservise med klubblogo. 
2005 innledes med at Alfa Romeo Brera presenteres bredt i de fleste motorbladene. Dette er noe mange bilentusiaster har sett frem til for bilens design vekker interesse langt utenfor alfistenes rekker. Noen blir nok skuffet i forhold til prototypen, men den blir tross alt realisert og produsert. Og selv om den ikke blir en lett og agil sportsvogn som noen hadde håpet, så fremstår den absolutt som en trivelig Grand Tourer.
Men viktigere for mange er at Alfa 159 også introduseres dette året, og det blir starten på en ny giv i Norge. De fleste bilene har imidlertid dieselmotor, noe som blant annet skyldes de tilgjengelige bensinmotorene i starten. Alle bensinmotorene er basert på GM-konstruksjoner, mens JTDm-motorene er ekte vare fra Italia.
1.9 JTS mangler både dreiemoment, men også effekt på toppen, og 1.9 JTDm går bedre og billigere. 2.2 JTS er trivelig, men for dyr og tørst og blir følgelig ikke importert til Norge. 3.2 V6 fra Holden er enda tørstere. Følgelig er det stort sett 120 og 150 hk diesel som selges de første tre-fire årene.
Alfanytt tester også med glede en faceliftet, rød Alfa 166 2.0 Ti, og artikkelen heter «Nyfrisert før graven». 
Landstreffet arrangeres i Bergen og med fantastiske kjøreturer for alle, unntatt trønderbataljonen som må snu fordi alle veier fra nord til sør er stengt.
Nett-troll er ingen ny «oppfinnelse» om du skulle tro det, for allerede i 2005 klarer noen få, men særdeles ukontrollerte personer å gjøre sitt, og følgene er at klubben ser seg nødt til å stenge sitt diskusjonsforum.
Italiensk Dag er på sitt beste dette året og støymålerne er godt gjemt. Og Motor Forum stiller med Alfa 156 Crosswagon til kjøring i terrengløypa!

 


Corsa Italiana etableres!
Året etter innledes med en avisreportasje fra Innerøya i Nord-Trøndelag. Det er paret Margareth Rose og Rune Weie som figurerer i lokalavisens spalter, der journalisten omtaler dem som selveste «Mr. og Mrs. Alfa Romeo».
Selv om Alfa 159 har vært å få kjøpt i noen måneder allerede, er det først i 2006 at Alfa 159 Sportwagon kommer på markedet. Igjen er de fleste enige om at dette er verdens vakreste stasjonsvogn – og selv i dag, 12 år etterpå er det mange som hevder det samme.
Alfa Romeo introduserer en egen vinserie, som mange medlemmer også får gleden av å bli overrekt ved kjøp av splitter ny Alfa Romeo.
Tom Skorpen hos Carrozzeria Alfa i Drøbak viser frem sin Alfa Romeo SZ med chassisnummer 4 for klubben. Dette er én av fire prototyper som ble bygget.
I 2007 etablerer klubben sin egen racingserie, nemlig Corsa Italiana. Dette blir raskt en av Norges mest populære løpsserier, og Klubb Alfa Romeo Norge er første bilklubb som får etablert dette.
Pådrivere er redaktør Ole Petter Friberg og formgiver Jon-Even Johansen, og de går i dialog med Norges Bilsportforbund for å få etablert det vi i dag omtaler som Corsaen.
Landstreffet arrangeres i Trøndelag med god stemning som seg hør og bør. I Trøndelag er det som kjent alltid god stemning!

 

 

Takker av etter 10 år som formann
Den nye generasjonen Alfaer introduseres de neste årene. Først kommer Alfa Romeo 8C, en millionbil med Maserati V8-motor på 450 hk. Den skal bare produseres i 500 eksemplarer og er forbeholdt de ytterst få. 
Deretter kommer det en bil i motsatt ende av skalen, nemlig MiTo. Tredørskombien er første Alfa med DNA-velger for valg av kjøreprogram. D står for Dynamic, N for Normal, mens A betyr All weather. (Dagens DNA-velger har en annen betydning der A står for Advanced Efficiency.) DNA-velgeren er hentet fra 8C, men først nå blir den tilgjengelig for folk flest. 
På årsmøtet i 2009 trer Øyvind Iversen av etter 10 år som formann, og han overlater stafettpinnen til Øivind Andersen.
Landstreffet blir arrangert i Petter Dass sitt rike dette året. Turen på Kystriksveien langs Helgelandskysten foregår i øsende regn og 50 meter sikt, men klubbens medlemmer ender opp der de skal, som er Mo i Rana. 
Etter at regnværet har gitt seg, blir det jubel, glede og svidd gummi.
Femdørskombien Giulietta introduseres i 2010. Den skulle egentlig hete Milano, men krangling med byens myndigheter gjør at man i siste liten endrer navn til Giulietta. Om kranglingen ikke var tilfelle, ville Alfa Romeo på dette tidspunktet hatt MiTo og Milano i produktporteføljen sin. Hvem vet hva dagens Giulia da ville hett?
Det tar imidlertid tid før Giulietta kommer i ordinært salg på det norske markedet, og årsaken er et nært forestående importørbytte. Motor Gruppen er i ferd med å miste grepet om merkevaren, og RSA er på vei inn, som allerede har tatt over Fiat i Norge.
RSA tar over importen av Alfa Romeo i 2011. Plutselig er det et helt annet trykk i profileringen av merkevaren vi dyrker. Giulietta markedsføres tungt i Norge, blant med skuespillerinnen Uma Thurman som blikkfang. Bilmodellen selger forholdsvis bra, og særlig er det 120-hesters turbobensin som er populær blant norske kjøpere.
På årsmøtet i 2012 blir et nytt klubbstyre valgt, og for første gang velges en kvinnelig leder, nemlig Ida Labukt. 

 


Minne Gaard
I 2012 og 2013 blir det også nytt liv i klubbens Oslo og omegn-avdeling, og i et halvt års tid blir det til og med avholdt månedlige treff. Én av drivkreftene er styremedlem Trond Bergene. I sommerhalvåret blir treffene holdt på ulike italienske restauranter med gode parkeringsmuligheter, deriblant Ristorante 24 i Son og Smak av Italia i Slemmestad.
I vinterhalvåret blir treffene holdt på Kultur på Hjul på Fornebu, hvor medlemmene kan nyte lettere bevertning i et klassisk motormiljø og samtidig høre foredrag. Én av dem som foredrar er den garvede motorjournalisten Ivar Engerud.
I 2012 blir det startet en ny tradisjon med årlige sommertreff på Minne Gaard ved Mjøsa. Samlingene på gården er initiert av Amund Sandholt og Jon Wenger og har i alle år etterpå vært et av de årlige høydepunktene i klubben. Ikke bare for medlemmer i Østlandsområdet, for mange av klubbens medlemmer i Midt-Norge synes også at det er verdt å ta turen.
En selvfølgelighet på disse treffene er kjøretur i kolonne. Sommertreffet på Minne Gaard pleier å være andre lørdag i juli, og en båttur på Mjøsa har det også blitt ved flere anledninger. Overraskende ofte er værgudene på Amund og Jons side.
I 2014 flytter Ida Labukt til utlandet, og hun sier fra seg formannsvervet på sensommeren. Inn kommer Trond Bergene som klubbens nye formann, han har allerede sittet i styret i over to år.
Italiensk Dag blir som vanlig arrangert på Vålerbanen, også det i august.
Noen få måneder senere utlyses stillingen som redaktør i Alfanytt. Ole Petter Friberg har nå sittet 12 år i redaktørstolen og har mer enn nok å gjøre for Corsaen, som har vært driftet i åtte sesonger. Han tenker at 50 utgaver av Alfanytt som redaktør får være nok, nå får noen andre ta over.
Christian Jarre tar kontakt og går i dialog med Trond og Ole Petter. Et møte blir arrangert hjemme hos Ole Petter i desember med alle tre tilstede. Etter møtet vil Christian tenke på saken og prate med formgiver Jon-Even, som han ikke kjenner, før han eventuelt påtar seg vervet. 
Det hele ender med at Christian takker ja til vervet, og han deltar i et styremøte i januar 2015. Der blir man enige om at Ole Petter skal gi ut Alfanytt #1 og at Christian tar over ansvaret fra og med #2.

 

 
Giulia
I juni 2015 blir et nytt hedersmedlem utnevnt, nemlig tegneren Morten M. Han er en ekte entusiast som i en årrekke har hatt tegningene sine på trykk i VG. Disse små kunstverkene kan beskrives som «Alfa-humor med snert og dybde». Snerten er der umiddelbart, mens dybden kommer sigende.
Klubben stiller opp med standsmessige kjøretøy i forbindelse med utnevnelsen, som finner sted på Galleri Flood i Sandefjord hvor Morten M. åpner en av sine utstillinger samme dag.
24. juni 2015 avdukes Giulia Q på Museo Storico i Arese på Alfas 105-årsdag. Vi synes den ser sint ut, men er samtidig litt skuffet over designen på Alfa 159s arvtaker. Noen medlemmer mener at den ligner for mye på BMW 3-serie, andre hevder at Alfas egenart er borte. Samtidig minnes noen av oss at da Alfa 159 kom, nådde den heller ikke forgjengeren Alfa 156 til knærne. Mønsteret ser ut til å gjenta seg.
Sommeren 2015 blir noen i Jon-Evens nære familie syke, og han ser seg etter hvert nødt til å kaste inn håndkleet. Dermed står Alfanytt uten formgiver, og etter noen forsøk på å skaffe nye folk fra egne medlemsrekker, innser man at den neste formgiveren må hyres inn utenfra.
Christian kontakter fire potensielle formgivere og ender opp med Petter Nyquist, som har anledning til å gå i gang umiddelbart. Og Nyquist er ingen hvemsomhelst, han er en erfaren magasindesigner med både Kreativt Forum og Ultrasport Magasin på sin CV. Han tegner ut mange av detaljene og rammene som dagens Alfanytt følger. Etter en intens jobbperiode utkommer #2 i oktober og #3 rett før jul. Fra og med #3 blir også omslaget fri for reklame. 
Noe annet som inntrer fra og med #3 er at alle annonser lages på nytt fra bunnen av. Både for å heve det visuelle inntrykket, men også for å kunne gjennomføre nye formater som frigir plass til det redaksjonelle.
Trondheimsavdelingen arrangerer Trenta Miglia på høsten, som er et slags grenseritt for fartsgale alfister. Trenta Miglia (tretti mil) blir behørig omtalt i Alfanytt #2.
Italiensk Dag arrangeres uvanlig sent dette året – siste helgen i september – men blir mirakuløst nok tildelt knallvær og opplever godt oppmøte.

 

 
Ny formann
Ny importør av Alfa er igjen på plass. Denne ganger er det FCA selv som skal stå for importleddet. FCA Norway etablerer seg på Fornebu rett utenfor Oslo og tar over importen fra 1. januar 2016.
I et styremøte 11 dager senere ytrer Trond ønske om å gi seg i formannsvervet. Ole Petter, som er styremedlem og tilstede i møtet, sier seg villig til å påta seg formannsvervet på midlertidig basis, men bare frem til årsmøtet et par måneder senere.
På dette årsmøtet velges det nye styret, som får flere nye styremedlemmer, blant annet Morten Nesheim. Når det nye styret senere kommer sammen, tar Morten over som formann.
Vår svenske søsterklubb Club Alfa Romeo Svezia fyller 60 år og inviterer til en storslagen fest i august i Stockholmsområdet. Klubb Alfa Romeo Norge stiller selvfølgelig opp, representert ved Morten Nesheim, Erik Rydström, Bjørn Steinar Bekkelund og Christian Jarre.
I august signaliserer Nyquist at tiden ikke strekker til – og at han etter fire utgaver med Alfanytt sliter med å samle nok energi til jobbingen, som foregår på kveldene. Dette medfører at Lars Thorsen tar over som formgiver fra og med Alfanytt #3.
Samme måned blir Giulia og Giulia Q testkjørt av Alfanytt-redaksjonen for aller første gang. Førsteinntrykket er meget overbevisende.
Denne sommeren fødes også en ny og viktig lokalavdeling i klubben. Det er Hedmark og Oppland-avdelingen med Harald Morten Utness og Leslie Gayes ved tømmene som starter opp med friskt mot og humør! 
Og nesten umiddelbart er det tydelig at den fyller et svært etterlengtet behov. På kun kort tid blir avdelingen én av landets mest aktive, og avdelingens mange lørdagstreff er også tungt dokumentert i Alfanytt da Leslie Gayes er en ivrig fotograf.
På høsten deltar klubben med egen stand og utstillingsbiler på Oslo Motor Show.

 

     Klubb Alfa Romeo Norge gjør livet artigere! 


Et begivenhetsrikt år
På årsmøtet i mars 2017 blir Nina Kristin Gramstad valgt inn i styret. Hun blir klubbens nye medlemskontakt og tar tak i rollen umiddelbart. Blant annet er det Nina som i dag sender ut alle velkomstpakkene når klubben i enkelte perioder får 20-30 nye medlemmer i samme slengen.
En annen person som melder seg på i klubbens styre og stell er Torkel Lodberg, som blir klubbens nye rabattansvarlige. Dette medfører at antall rabattavtaler øker jevnt og trutt.
Stelvio, som er Alfas første SUV, lanseres i mars. First Edition-utgavene er gunstig priset og blir solgt unna i en fei. Bilen får gode anmeldelser og selger godt, og klarer på bare ni måneder å forbigå Giulia på salgsstatistikken.
I februar får redaktøren en idé om å lage et pakketilbud til klubbens medlemmer, noe som til slutt fører til at 19 klubbrabatterte biler blir solgt under betegnelsen Alfanytt Edition. Ingen av bilene er like, de har ulik motor og utstyrsnivå, og det er også noen Stelvio blant alle Giuliaene. Avtalen som gjør dette mulig involverer mange nordmenn og noen dansker – og til og med FCA i Torino.
Pinsetreffet arrangeres i Geiranger dette året, og Ove H. Scheel skriver en lang og underholdende artikkel i Alfanytt #3. 
Som i fjor deltar klubben på Oslo Motor Show med egen stand og utstillingsbiler, men i 2017 blir klubben også representert på Classic Car Show Oslo på våren.
Bottegaen avvikles i 2017, blant annet fordi vareutvalget er blitt for omfattende for en ideell organisasjon, men gjenoppstår som ren nettbutikk noen måneder senere. Vareutvalget er blitt smalere og mer eksklusivt. 
Klubben vår får også ny logo dette året. Den er designet av Lars Thorsen og er den første logoen etter originalen fra 1982. Riktignok har vi hatt en jubileumslogo som har levd et parallelt liv i mange år, men nå erstattes begge av den nye.
Det er med andre ord en svært vital 35-åring vi har med å gjøre. Medlemsmassen er i vekst og klubben har fornyet seg i takt med modermerket selv.

 

____________________________________________

 

Tekst: PERAN KULBRAATEN, ØYVIND IVERSEN,

 CHRISTIAN JARRE og TROND BERGENE

Foto: PERAN KULBRAATEN, ERIK RYDSTRÖM,

GERHARD STARK M.FL.

 

____________________________________________

 

Fra Alfanytt #2/2017 og #1/2018. Gjenbruk er kun tillatt med Alfanytt-redaktørens skriftlige samtykke.