For mange bilentusiaster er Spider det fremste symbolet på Alfa Romeo. Modellen ble udødeliggjort i spillefilmen The Graduate (1967) med Dustin Hoffman i hovedrollen.
Spider kan grovt deles opp i fire serier: Serie 1 med rund hekk, serie 2 med coda tronca-hekk, serie 3 med svarte plastfangere og svart spoiler på hekken, og til slutt serie 4 med flat hekk og støtfangere i samme farge som karosseriet.
Jeg er den lykkelige eieren av en 1967-modell Spider 1750 Veloce. Når du kjører en klassisk Alfa Romeo uten tak, blir det en hel del rufs i håret, men det er naturligvis bare hyggelig. Bilen vekker oppsikt, og iblant kommer folk bort og spør hva dette er for slags bil. Da benytter jeg anledningen til å forklare dem hva en Spider med rund hekk står for.
Følgende modeller finnes: Spider 1600 (også kalt Duetto) , Spider 1750 Veloce og Spider 1300 Junior .
Jeg har vært alfist i mer enn 60 år og medlem i Club Alfa Romeo Svezia med min Duetto siden 1970. Over 400 000 kilometer har vi tilbrakt sammen, Duettoen og jeg. Vi har besøkt Nordkapp i nord og Puglia lengst sør i Italia, samt naturligvis en masse andre land i Europa. Duetto har jeg kjørt hele tiden, dermed har jeg også lært meg et og annet om bilen gjennom årene.
Duetto feiret 50 år i mars i fjor og er en av de lengstlevende modellene i bilhistorien. Det avkrever respekt fra alle som har en genuin bilinteresse – og naturligvis spesielt fra de som har følelser for Alfa Romeo.
Forbudt med «y»
Noen italienere mener at ordet Spider er avledet av «speed», altså fart. For en italiener blir det i så fall «Speeder» og senere Spider. Jeg har hørt flere argumentere for dette over en Campari. Porsche hadde jo sin 356 Spyder, bilen som James Dean gjorde udødelig. Dessverre satte godeste James livet til i sin Porsche den skjebnesvangre morgenen i Texas. Kanskje han skulle ha kjørt en Alfa Romeo i stedet?
Når det gjelder stavemåten, heter det Spider og ikke Spyder. I 1924 kom et offisielt dekret fra Milano, fra det som på godt engelsk ville hett International Federation of Body Makers. På den tiden var det fascistene som styrte Italia, og bokstaven «y» skulle ikke brukes ettersom den kom fra det greske alfabetet. Derfor måtte det bli Spider og ikke Spyder.
Ordet Spider stammer egentlig fra Irland og tiden omkring forrige århundreskifte. På den tiden dro hester små og lette kjerrer med to eller fire hjul for å transportere mennesker på en komfortabel måte. Konstruktøren hadde en langbent edderkopp i tankene da han designet vogna. Benevnelsen Spider fant veien til Amerika og deretter tilbake til Europa, og italienerne ble spesielt glade i ordet.
Bilmessen i Genève
Duetto ble offisielt introdusert første gang i Genève 10. mars 1966 som erstatning for 101-seriens Giulia Spider. Bilen fikk modellnummer 105.03.66, og det fantes bare én versjon og modell.
Dessuten fantes det stort sett ikke noe ekstrautstyr som kunne bestilles fra fabrikk. Én modell og én versjon altså, det var bare å stille seg pent i rekken av kjøpere. Spideren ble praktisk talt ikke endret på noe vis i løpet av sin produksjonstid, men beholdt de samme komponentene. Det kan jo være greit å vite dersom du kommer over et eksemplar.
I 1967 var det tid for å utvide utbudet av Spider. Alfa Romeo hadde fra før 1300-motoren, og en større motor på 1800 kubikkcentimeter var nå ferdig utviklet. Det ble bygd noen Spidere med denne motorvarianten for å teste mekanikken.
Den besto testen, og i januar 1968 debuterte 1750 Spider Veloce på motormessen i Brüssel. Navnet 1750 skulle gi assosiasjoner til den vakre Alfa Romeo 6C 1750 fra trettitallet, og den nye Spideren ble stilt opp sammen med en sølvgrå 6C 1750. Spider 1300 Junior måtte derimot vente med lanseringen til juni samme år.
Osso di Seppia
Duettoen var blitt en suksess, og den ble produsert gjennom hele 1967 og fortsatte med noen få eksemplarer så lenge som til 1970. Duetto ble solgt parallelt med de andre motoralternativene og ble markedsført som en innstegsmodell ettersom den var billigere enn 1750 Spider Veloce.
Da Alfa Romeo i 1966 skulle lansere sin Spider med 1600-motoren, hadde de ennå ikke bestemt seg for navn til bilen, men logikken tilsa at den skulle hete Alfa Romeo Spider 1600. Dette navnet ble også det offisielle, til tross for at fabrikken hadde utlyst en navnekonkurranse hvor navnet «Duetto» ble kåret som vinner. Alfa Romeo hadde aldri noe emblem eller annet merke på bilen som viste dette navnet og benyttet det aldri på den vakre bilen.
Derimot ble alle Spidere fra 1966 til 1994 kalt Duetto på folkemunne i Italia. Her kaller jeg Alfa Romeo Spider 1600 for Duetto, kort og godt. Disse hadde alle bakhjulsdrift og var basert på 105/115-serien. Italienerne snakker om «prima serie», «seconda serie» og så videre.
Italienerne kalte Duetto for «Osso di Seppia» også. Det kallenavnet fikk den for den såpekopplignende formen. Har du eid en undulat, vet du kanskje at den trenger en liten oval stein som den skal slipe nebbet på. Det er en Osso di Seppia, et slags bein fra en blekksprut i Middelhavet.
Lav radiator
Mange hadde problemer med den «langsmale» formen da den ble lansert. I dag er ironisk nok disse bilene blant de mest ettertraktede fra denne tiden. Det ganske lave, artistisk formede karosseriet styles med en konkav utsparing på sidene. Denne store «folden» løper langs hele Spideren helt til baklysene. Det var en gimmick av Pininfarina som ville antyde at luftstrømmen hadde vært med på å forme bilen.
Det ble lagt stor vekt på å holde karosseriet så rent som mulig. Fronten er ekstremt lav, og med et lite panser forsterkes følelsen av en lav bil. Panseret var forøvrig en av de karosseridelene som forble uendret helt til produksjonen opphørte i starten av 1994.
Med en så lav nese kunne ikke radiatorløsningen fra de andre Giuliaene brukes, men påfyllingshullet ble flyttet fra toppen til baksiden av radiatoren. Dermed kom radiatoren til å sitte lavere enn motoren. Mange bannet over denne løsningen, inntil noen fant ut av teknikken med å lufte motoren. Mange toppakninger gikk fløyten før den tid.
Smilehull
Luken til bensinpåfyllingen var den samme gjennom alle årene. Den er et ytterligere bevis på italienernes sans for proporsjoner, der den lille forkrommede knappen understreker harmonien. Bensintanken var av metall og den samme som på øvrige Alfa-modeller, bortsett fra det kortere påfyllingsrøret.
Grillen og støtfangerne, som var av rustfritt stål, var der mest for å understreke den lave fronten. Duetto hadde fem riller i grillen og et lite «smilehull» over. Det var egentlig ikke et hull, men snarere en diskret «kul» midt på fronten.
Smilehullet tok tid å produsere, siden denne detaljen ble laget for hånd. I dag er det vanskelig å finne en front med denne detaljen, men de finnes. Smilehullet forsvant fra Spideren i 1970 da den flate Kamm-hekken kom.
Aerodynamiske verdier
Pininfarina utstyrte Duetto med kåper av pleksiglass – tilvirket av Perpex S.P.A. – over frontlyskasterne. Dette ga bilen et smekkert utseende, og mange lot seg glede av likheten med Ferrari. Pininfarina tegnet jo biler for dem også.
Kalesjen var ikke synlig når den var nedfelt, noe som ytterligere forsterket den lave, smekre profilen. Også dette var et designelement som høstet mye ros.
Resultatet ble at Duetto fikk utmerkede aerodynamiske verdier. Pininfarina selv rapporterte aldri eksakte tall, men Alfa Romeo dro gjerne paralleller til Bertones BAT (Berlina Aerodinamica Tecnica) fra begynnelsen av 1950-tallet.
Men, tilbake til den dominerende folden på sidene. Alfa Romeo hevdet at folden forbedret aerodynamikken, men innså at det nok var mest et spørsmål om estetikk. Det kom diverse forklaringer som at folden hjalp luftstrømmen med å stabilisere bilen.
Følelsen av klumpethet
Senere innrømmet man at folden var der for å «ta bort følelsen av klumpethet» og kanskje litt for å medvirke til å stabilisere karosseriet. Folden er riktig stilig faktisk og smelter fint sammen med den lange, runde bakenden.
Karosseriene ble bygd av Pininfarina i Grugliasco-fabrikken utenfor Torino. De utførte alt plate- og sveisingsarbeid og grunnlakkerte karosseriene. Deretter ble de sendt til Arese med Iveco lastebiler. Karosseriene ble forsterket og sveiset ytterligere og ferdiglakkert.
Alfa Romeo hadde sin fabrikk for 105-serien der, og Spideren ble nå montert med drivlinje og andre komponenter fra Giulia-modellene. Til slutt ble Pininfarina-merket montert på siden bak dørene, og så var bilen klar!
Ingen modellbetegnelse
Mange reagerte på fraværet av modellbetegnelse på Duetto. Alfa Romeo satte vitterlig på en «F» i Pininfarina-merket bak dørene på hver side og et Alfa Romeo-merke i fronten, men ikke noe «Duetto» eller annet emblem på bagasjeromsluka.
Det fantes ikke en gang noe Alfa Romeo-merke midt på som på de andre modellene. Det er en svært anonym bil når man tar i betraktning hvem som sto bak den, nesten som en prototype.
På bagasjeromsluka står «Alfa Romeo» i krom til høyre, ellers ikke noe annet. Ikke en gang i salgsbrosjyrene ble Spideren kalt for Duetto. Når vi ser hvordan en del bilprodusenter i dag klistrer femten bokstaver på enden og like mange siffer, så var Alfa Romeo svært smakfulle allerede da.
Dørhåndtakene på Duetto er av høy klasse. Sammenlign for eksempel med Alfa 156 og se likheten. I bakenden stikker eksosrøret av krom ut en bra bit. Originalt var det rett, men mange har erstattet det med ett fra en GTV i stedet. Det sotet ikke ned nummerskiltet like mye som det rette.
På hver side av skiltet sitter rustfrie støtfangere. Mange irriterte seg over de små refleksene som var plassert på hver side og mente at de virket satt dit i ettertid. Tja, hvem vet?
Kalesjeløsningen
Kalesjen er ett av Duettos mest vellykkede elementer, det var alle enige om, og den kan åpnes med én hånd fra førerplassen. Spideren ser like attraktiv ut, om det nå var med kalesjen oppe eller nede. Kalesjen er svart og produsert av et mohair-liknende materiale. Den festes i framkant mot frontruta ved hjelp av to kraftige klips i forkrommet messing. Mange bilmagasiner fremhevet dens solide konstruksjon som et forbilde.
Noen kritiserte sikten skrått bakover. Det er bare ett vindu bak, og ettersom det svarte stoffet skygger for sikten, lå det en del sannhet i kritikken. Muligens var det fordi kalesjen er så lett å håndtere at kritikken mildnet.
Når kalesjen er nedfelt, forsvinner den bak setene og kan skjules helt av et beskyttende deksel i vinyl, som attpåtil smelter sammen med baksetet i tillegg til at det ser bra ut.
Dekselet består av en metallramme som er delt på midten gjennom et såkalt bajonettfeste før det kan legges tilbake i bagasjerommet. Kalesjen blir i oppslått tilstand tettet bak setene ved B-stolpen ved hjelp av borrelås.
Kjøleribbe til begjær
Ser du nærmere på en Giulietta fra 1954, oppdager du overraskende likheter med motoren i Duetto. Bruk av aluminium, doble overliggende kamaksler, tennpluggen midt i det halvkuleformede forbrenningsrommet, løse sylinderfôringer og femlagret veivaksel går igjen.
Dr. Orazio Satta Puliga visste hva han gjorde. 1600-kubikkeren ble delt med Giulia Sprint GT Veloce, som forøvrig ble introdusert samtidig med Duetto, og motoren var lenge den mest potente av Alfa Romeos 1600-motorer.
Motorfamilien fikk nummer 00536 og fulgte tradisjonen med bruk av lettmetall og høy effekt. Løse, våte sylinderfôringer i støpejern og topp i aluminium med avanserte innsugings- og avgassfunksjoner optimerer egenskapene. Veivakselen har fem rådelagre og motvekter for å tåle de høye turtallene som enhver sann alfist nyter.
Stemplene er laget av lettmetall og fikk tre krombelagte ringer for kompresjon og oljeskraping. Kompresjonsrommet er halvkuleformet og stemplene har en forhøyning for bedre å utnytte den sentralt plasserte tennpluggen. Alfa Romeo brukte Golden Lodge 2HL, 14 mm og med fire elektroder. Det ble hevdet at gnisten «vandret rundt» og hjalp til med å rense elektroden.
For å kjøle oljen ble det presset inn en svær oljesump i aluminium med en ordentlig labyrint. Dette kjølet oljen på dens vei til den kraftige oljepumpen. Sumpen ble kalt «hammersump» på grunn av sin form, da den fremre delen sitter på tvers foran den kraftige framvogna. Kjøleribbene og størrelsen på sumpen vakte respekt hos konkurrentene.
Dustin Hoffman
I 1967 spilte Dustin Hoffman i filmen The Graduate, som i Norge ble hetende «Manndomsprøven». I den filmen reddet Dustin sin kjæreste Katharine Ross fra en skjebne verre enn døden ved hjelp av en rød Duetto. Til tross for at den stakkars bilen ble mishandlet og gikk tom for bensin i sluttscenen, betydde det gjennombruddet for Duetto i USA.
Filmen ble en kjempesuksess, og regissør Mike Nichols ble belønnet med en Oscar. Dessuten fikk Paul Simon og Art Garfunkel sitt definitive gjennombrudd med filmmusikken. Låtene «The Sound of Silence», «Scarborough Fair» og framfor alt «Mrs. Robinson» er helt perfekt Spider-musikk.
Dustin Hoffman kjører sin røde Duetto med bravur. Det ble laget en egen serie av Duetto beregnet for det amerikanske markedet, men i filmen ble det brukt en europeisk Duetto. Det vises på støtfangerne og pleksiglasskåpene over hovedlyskasterne. Bilen eksisterer fortsatt. Den ble senere bygd om til banebil, men er nå restaurert til originalstand og ruller rundt i Texas.
.jpg?width=400&autorotate=true)
OUP367
En kuriositet er at det var Dustin Hoffmans onkel som fikk Spideren med i filmen, ikke Alfa Romeo. Onkelen solgte Alfa Romeo i New York, og Dustin hadde fått prøve en Duetto. Han likte bilen, dermed ble det ganske enkelt kjøpt inn ett eksemplar til bruk i filmen.
Egentlig sto hele tre biler til disposisjon. Ser du nøye etter, oppdager du at én av dem var uten radio og antenne. En annen hadde Becker radio, men ikke solskjerm. En tredje bil hadde antenne, men ingen radio samt et annerledes bakspeil. Registreringsnummeret skiftet også, blant annet ble OUP367 og et California-skilt med nummer 5600 brukt i ulike scener i filmen.
Alfa Romeo i Italia virket uforberedt på den stjernestatusen som deres Spider hadde vunnet gjennom filmen og fikk ikke utnyttet det markedsføringspotensialet den ga fullt ut. Først mange år senere døpte Alfa Romeo en versjon av Spider til «Graduate» i USA for å stimulere salget.
Jeg husker selv da jeg oppdaget Duettoen i filmen. Jeg hadde kjørt en slik i Italia sommeren 1966, og da den dukket opp på filmlerretet året etter var min lykke total.
Det er fortsatt like gøy med Spideren. Linjene og det smekre, lave karosseriet forfører fortsatt enhver ekte alfist, selv om det er over 50 år siden den ble introdusert.
__________________________________
Tekst: WILLE ROOS
Oversettelse: TORGEIR MJØEN
Foto: BÅRD FARSTAD og WILLE ROOS
__________________________________
Fra Alfanytt #2/2017 – magasin for Klubb Alfa Romeo Norge. Gjenbruk er kun tillatt med Alfanytt-redaktørens skriftlige samtykke.
