33

Alfa Romeo 33 debuterte i mai/juni 1983 og er en bil i Golf-klassen, hvor Alfa Romeo i rundt 10 år hadde vært representert med sin Alfasud. 

Modell 33 er en femdørs bil med et berlina-lignende utseende, og den er designet av Ermanno Cressoni (1939-2005) hos Alfa Romeo Centro Stile.

  Mekanisk er en 33 nærmest helt identisk med Alfasud, og den har dermed en firesylindret, vannkjølt boksermotor og forhjulsdrift. Den har samme akselavstand og sporvidde. Alfasud har forbremsene plassert ved girkassen, men på 33 sitter de ute ved hjulene. Alfasud har skivebremser på bakhjulene, men 33 har trommelbremser på bakhjulene.

En litt morsom detalj på en tidlig 33 er (Serie 1) at instrumentene følger med når man justerer rattet opp og ned. Tenningsnøkkelen på en 33 sitter naturligvis til venstre for rattet akkurat som på Alfasud.

33 kunne fås med en 1.3-liters motor, som ble den mest populære i Italia. I Danmark kunne man imidlertid kun få den større 1.5-literen på 1490 cm3 og 84 hestekrefter som basismodell og en QO-versjon (Quadrifoglio Oro = gyldent firkløver) med tofarget lakk og litt mer utstyr.

På bilutstillingen i Frankfurt i september 1983 ble Alfa Romeo 33 1.5 4x4 presentert, og som navnet antyder har den firehjulsdrift.

Drift på bakhjulene til- og frakobles ved å dreie på et håndtak foran girstangen når bilen står stille, og det er beregnet til kjøring på sne, is, mudder eller sand for å unngå å sitte fast eller for å komme fri.

 

Quadrifoglio Verde

 I juni 1984 ble 33 1.5 QV (Quadrifoglio Verde = grønt firkløver) vist frem for første gang, og på Alfa Romeos gatebiler innebærer QV ekstra motorkraft, utstyr og en sporty fremtoning.

Motoren på 1490 cm3 har to forgassere og yter 105 hestekrefter, og den lykkelige eier kan glede seg over aluminiumsfelger, skinnratt, sportsseter, oljetrykksmåler og voltmeter. Motoren var den samme som satt i de aller siste Alfasud 1.5 TI QV.

Samme måned ble modell 33 også presentert som Giardinetta (italienernes betegnelse for stasjonsvogn) i varianten 1.5 4x4 med to forgassere, 95 hestekrefter og muligheter for å koble til firehjulsdrift.

Designet var det Pininfarina som sto for. Samme motor på 95 hestekrefter kom også i 1985 i en variant som ble kalt 1.5 SL.

I oktober 1986 fikk Alfa Romeo 33 en mindre facelift (Serie 2), men de fleste endringene var innvendig. Utvendig var det bare grillen og felgene/hjulkapslene som var nye. Toppversjonen fikk nå 1.7-liters motor, den ble hetende 33 1.7 QV og ytet 118 hestekrefter.

Nå hadde bilen fått ventilerte bremseskiver foran, men bak var det fortsatt trommelbremser som gjaldt. 

Hydrauliske ventilløftere

33 1.7 QV var den første Alfa Romeo med hydrauliske ventilløftere, og dermed var ikke manuell ventiljustering lenger nødvendig. De mindre 1.5 SL (95 hestekrefter) og 1.5 QV (105 hestekrefter) ble avløst av 33 1.5 TI med 105 hestekrefter.

Motoren var en lettere oppgradert utgave av den gamle 105-hesteren, som neppe hadde prestert de oppgitte 105 hestekreftene. I en del europeiske land kunne man fortsatt få mindre motorversjoner. 

I 1990 ble Alfa Romeo 33 presentert med en stor facelift (Serie 3), både utvendig og innvendig. Forlyktene kan minne om Alfa Romeo 75 og baklyktene kan minne om Alfa Romeo 164.

Bensinmotorene hadde nå fått elektronisk innsprøytning og katalysator, selv om katalysatoren var avhengig av marked. På versjoner med firehjulsdrift kunne drift på bakhjulene enkelt til- og frakobles ved å trykke på en knapp, og det var ikke lenger nødvendig at bilen sto stille mens denne operasjonen ble utført.

Toppversjonen, Alfa Romeo 33 1.7 16V QV, fikk nå en ny 1.7-liters motor med 16 ventiler, fire overliggende kamaksler og 132 hestekrefter, og den kunne også leveres med permanent firehjulsdrift, kalt Permanent 4.

Felgdesign

Året etter byttet 33 1.7 16V Permanent 4 navn til Q4, og felgene fikk nå samme design som Alfa Romeo 155 Q4 og Alfa Romeo 164 Q4. 

Modell 33 kunne samtidig fås med ABS-bremser som ekstrautstyr. Valgte man ABS-bremser, fikk man samtidig bremseskiver bak istedenfor trommelbremser. Men systemet kostet mye, i Danmark hele 25 000 kroner ekstra, så det var ikke alle som kostet på seg slikt råflott ekstrautstyr.

De firehjulsdrevne versjonene (Permanent 4 og Q4) hadde forøvrig alltid ABS-bremser samt bremseskiver bak. Foruten 16-ventileren kunne danske Alfa-kjøpere også velge 1.5 med 95 hestekrefter og 1.7 med 107 hestekrefter. Alle Serie 3-versjonene hadde servostyring. Den danske importøren introduserte imidlertid en økonomiutgave av 1.5-literen som ikke hadde servostyring.

På tampen av produksjonen (1994) fikk danskene den mindre 1.4 Imola. Den hadde en motor på 1351 cm3 og 90 hestekrefter, samt et litt oppgradert interiør med alcantara på setene.

Produksjonen av Alfa Romeo 33 faset ut i 1994, da den ble avløst av Alfa Romeo 145, og av Alfa Romeo 146 året etter. Med et produksjonstall på hele 989 324 eksemplarer er modell 33 den «største» Alfa Romeo-modell noensinne.

Syv motorer fra start
Også i motsetning til Giulia ble 159 lansert med hele syv forskjellige motorer. Bensinmotorene besto av 3.2 V6 JTS på topp, så kom 2.2 JTS og 1.9 JTS, og helt til slutt 1.8 MPI. De ytte henholdsvis 260, 185, 160 og 140 hk. Dieselmotorene var 2.4 JTDm, 1.9 JTDm 16V og 1.9 JTDm 8V, som genererte 200, 150 og 120 hk.
 3.2 V6-motoren fikk mye tyn fordi den ikke bygde videre på Busso-V6'eren, men var en blokk hentet fra GM-kameraten Holden i Australia. Som Bussoen har den sylindrene i 60-graders vinkel, men den har mindre boring og lenger slag enn Bussoen. Den har også kjededrift på kamakslingene. 
 Selv om Alfa Romeo la ned mye arbeid i å designe toppen med variabel ventilstyring (twin phaser), direkte innsprøytning og økt kompresjon, så ble 3.2 V6-motoren i 159, Brera og Spider aldri den helt store slageren. Delvis fordi den var rimelig tørst, og selv om den var nyutviklet, hadde den høye utslippsverdier – noe som ga økte avgifter og en høy nybilpris. Men det viktigste var kanskje likevel at den ikke låt som en Busso. 3.2 V6-motoren ble avsluttet i 2010.
 En skulle jo også tro at 1.9 JTS- og 2.2 JTS-motorene var derivater av 2.0 JTS, som første gang dukket opp i Alfa 156 i 2002, men den gang ei. 
 2.0 JTS-motoren på 166 hk var en modifisert 2.0 Twin Spark med ny topp og reimdrift på kamakslingene, og på grunn av høye produksjonskostnader ble den kun gjort tilgjengelig for 156, GT og 916-serien (GTV og Spider). Alfa 147 og 166 fikk aldri denne motoren.
 JTS-motorene som ble satt inn i 159 bygger på GM-motoren Ecotec L61 og har kjededrift på kamakslingene, men ble kraftig ombygd for å oppfylle Alfa Romeos krav. Noe mindre kjent er det at 159 også ble levert med en 1.8-liters MPI-bensinmotor hentet fra Fiat. Altså ikke en Twin Spark-motor fra 156, men en «ordinær» 16V-motor med multipunkt innsprøytning, ikke direkte innsprøytning som JTS-motorene har.
Syv motorer fra start
Også i motsetning til Giulia ble 159 lansert med hele syv forskjellige motorer. Bensinmotorene besto av 3.2 V6 JTS på topp, så kom 2.2 JTS og 1.9 JTS, og helt til slutt 1.8 MPI. De ytte henholdsvis 260, 185, 160 og 140 hk. Dieselmotorene var 2.4 JTDm, 1.9 JTDm 16V og 1.9 JTDm 8V, som genererte 200, 150 og 120 hk.
 3.2 V6-motoren fikk mye tyn fordi den ikke bygde videre på Busso-V6'eren, men var en blokk hentet fra GM-kameraten Holden i Australia. Som Bussoen har den sylindrene i 60-graders vinkel, men den har mindre boring og lenger slag enn Bussoen. Den har også kjededrift på kamakslingene. 
 Selv om Alfa Romeo la ned mye arbeid i å designe toppen med variabel ventilstyring (twin phaser), direkte innsprøytning og økt kompresjon, så ble 3.2 V6-motoren i 159, Brera og Spider aldri den helt store slageren. Delvis fordi den var rimelig tørst, og selv om den var nyutviklet, hadde den høye utslippsverdier – noe som ga økte avgifter og en høy nybilpris. Men det viktigste var kanskje likevel at den ikke låt som en Busso. 3.2 V6-motoren ble avsluttet i 2010.
 En skulle jo også tro at 1.9 JTS- og 2.2 JTS-motorene var derivater av 2.0 JTS, som første gang dukket opp i Alfa 156 i 2002, men den gang ei. 
 2.0 JTS-motoren på 166 hk var en modifisert 2.0 Twin Spark med ny topp og reimdrift på kamakslingene, og på grunn av høye produksjonskostnader ble den kun gjort tilgjengelig for 156, GT og 916-serien (GTV og Spider). Alfa 147 og 166 fikk aldri denne motoren.
 JTS-motorene som ble satt inn i 159 bygger på GM-motoren Ecotec L61 og har kjededrift på kamakslingene, men ble kraftig ombygd for å oppfylle Alfa Romeos krav. Noe mindre kjent er det at 159 også ble levert med en 1.8-liters MPI-bensinmotor hentet fra Fiat. Altså ikke en Twin Spark-motor fra 156, men en «ordinær» 16V-motor med multipunkt innsprøytning, ikke direkte innsprøytning som JTS-motorene h

______________________

Tekst: ERIK SCHIFTER-HOLM
Foto: ALFA ROMEO 
______________________

Fra Alfanytt #2/2015 – medlemsblad for Klubb Alfa Romeo Norge. Gjenbruk er kun tillatt med Alfanytt-redaktørens skriftlige samtykke.