Altea høsten 2005, klokken er elleve på kvelden og jeg stiger inn i bussen som skal ta meg til Madrid i løpet av natten.
For øyeblikket er jeg den eneste passasjeren om bord, foruten to sjåfører. Etter stopp i Benidorm og Alicante er bussen helt full og vi setter nesen vestover. Forventet ankomsttid er kl 0600. I morgen er dagen jeg har ventet på i litt over én uke. Jeg skal hente min nydelige Alfa Romeo GTV 2.0.
Etter å ha drømt om å eie dette italienske fullblodet siden jeg var 12 år gammel, da jeg til og med skrev en stil på nynorsk om en italiener som hadde en slik bil og fikk karakteren M-, har jeg nå gått hen og kjøpt et eksemplar i fantastisk stand.
I årene etter at jeg fikk førerkortet drømte jeg om å eie en GTV, men prisene var da dessverre for høye. Etterpå har prisnivået dalt (for så å ha steget igjen de siste årene), men det å finne en bil i bra stand (uten rust!) så mer og mer ut til å være umulig. Flere biler ble besiktiget uten at det ble noe kjøp.
Etter å ha flyttet til Spania begynte det igjen å krible i magen etter å eie en GTV. Bilannonser på Internett ble nøye studert, både spanske og tyske sider.
Så en kveld stod annonsen der: Eksepsjonell Alfa Romeo GTV 2.0, en av de siste fabrikkerte med kun 67 000 reelle km på telleren. Registreringsdato 03.1986. Sølv metallic. Kun én eier. Air Condition. Uten en eneste feil.
Hjertet begynte å banke, denne bilen kan være bilen med stor B. Jeg håpet bare at annonsen ikke løy. Det viste seg at bilen stod hos en forhandler som spesialiserer seg på klassiske sportsbiler i Torrelodones like nordvest for Madrid. Etter å ha kikket på Michelin-guiden fant jeg ut at det var cirka 520 km hjemmefra.
Vi tok henne ut for en prøvetur. Følelsen og tankene fra den dagen på begynnelsen av 1990-tallet da jeg kjørte GTV6 kom tilbake. Foruten motorlyden var inntrykkene de samme.
Selv om V6'eren er en nydelig motor, var jeg på utkikk etter en GTV med Alfas klassiske Twin-Cam-firer med to doble forgassere. Denne motoren er en perle.
Prøveturen viste det samme som vi allerede hadde sett, nemlig at bilen var i eksepsjonell stand. Det er klart den aller fineste GTV'en jeg har sett. Bilen var tight og fin å kjøre – og det var ingen mystiske vibrasjoner eller skranglelyder.
Alfa Romeo GTV er en behagelig GT-bil. Selv i dag er dens 130 hk fra toliters-motoren nok til å gi masse kjøreglede. Den perfekte vektfordelingen med girkasse og clutch plassert sammen med differensialen bak, gir god balanse og nydelige kjøreegenskaper. Egenvekten er kun 1110 kilo.
Fargen på min GTV er lys metallic grå (AR 727) med sort fløyel interiør. Bilen er produsert den 3. august 1983 og solgt 18. mars 1986 i
Madrid. Det er den tredje og siste typen av 116-serie GTV fabrikkert.
Jeg ser fra to kilder at produksjonstallet enten er 6299 (alfetta.de) eller 7296 (alfisti.net). Begge kildene opererer med produksjon fra 1983 til 1985, da GTV 2.0-produksjonen opphørte.
Jeg hadde mye glede da GTV'en var i mitt eierskap. Foruten mange fine kjøreturer på fjellveiene i området hvor jeg bor, kan jeg nevne banekjøring på Jarama-banen like nord for Madrid. Mellom 1967 og 1981 ble det kjørt ti Formel 1-løp her. Det er en teknisk vanskelig racerbane.
Videre høydepunkter var tur til Arese i juni 2010 for å feire 100 års-jubileet til Alfa Romeo. Vi kjørte cirka 5000 kilometer på 14 dager. Turen gikk fra Alfaz del Pi nordover til grensen mellom Spania og Frankrike, hvor første overnatting gikk.
Neste dag kjørte vi mot Montpellier og så langs kysten mot Cannes og Nice. Dag tre var vi i Monte Carlo, hvor jeg fikk kjørt hele GP-banen, før vi ankommer Monza på kvelden.
Den 24. juni (dag 4) stod kjøring på Autodromo Nazionale Monza i regi av den spanske Alfa Romeo-klubben i samarbeid med den hollandske. Det var en magisk opplevelse. Brifingen gikk i korte trekk ut på én ting; å ha det gøy. Jeg fikk kjøre to pass à 45 minutter hver gang. Dagen etter var det besøk på Alfa Romeos museum i Arese, for så å nyte en bedre lunsj ved Lago Como.
Neste dag var det Fiera di Milano (Rho) og deltakelse i 100 års-jubileet til Alfa Romeo.
De neste dagene gikk turen til Verona, Venezia og så videre opp i fjellene. Først til Cortina d'Ampezzo, så videre vestover over ulike fjellpass, inkludert Stelvio-passet.
Både vanntemperatur og oljetrykk var i orden under hele turen. Forbruket av 98 oktan var på 0.85 liter på mila, noe som ikke er så aller verst med tanke på motorveikjøring med hastigheter på rundt 125-140 km/t, samt mange fjellpass og med air conditioning-anlegget på hele tiden.
I 2012 besøkte vi også ubåtbasen som den spanske marinen har i Cartagena, hvor vi fikk tatt bilder av våre Alfa Romeoer sammen med et par ubåter.
Den 9. april 2015 overtar Petros Zoitopoulos min GTV. Petros er flykaptein og alfisti. Han fløy fra Athen i Hellas sammen med en kamerat, og jeg hentet dem på flyplassen i Valencia. De inspiserer bilen og finner den som beskrevet. Deres plan er å kjøre tilbake til Athen dagen etter. Kjøreturen er på drøyt 3100 kilometer og de beregner et par dager.
Petros, hans kamerat og GTV'en kommer seg vel frem til sitt nye hjem. Kjøreturen tilbakelegges uten problemer. Petros og jeg har etterpå blitt gode venner, og jeg har stående tilbud om å komme til Athen for å kjøre bilen.
Min tidligere GTV er nå hellakkert (inkludert døråpninger og motorrom) og har fått originale aluminiumsfelger. I dag er den nok den fineste GTV 2.0 som eksisterer. Begrepet «mint condition» kan benyttes. Petros steller den som et barn, noe som gleder meg mye.
______________________
Tekst og foto: OLE PETTER ØDEGAARD
______________________
Fra Alfanytt #1/2021 – medlemsblad for Klubb Alfa Romeo Norge. Gjenbruk er kun tillatt med Alfanytt-redaktørens skriftlige samtykke.
