Alfa 159

 

 

Når bilhistorikerne skal oppsummere vår tid om 100 år, er det ytterst få mellomstore personbiler som fortjener å bli nevnt. Men Alfa 159 bør nevnes av én grunn: Designet på fronten er en sjelden innertier.

 

 Alfa 156 var tidenes suksess for Alfa Romeo med et prisdryss uten sidestykke i bilmerkets historie. Over 680 000 biler ble produsert, og kun Alfasud og Alfa 33 kan vise til større salgstall enn 156. Det er som kjent ikke lett å hoppe etter Wirkola, som vi sier her på berget, og Alfa 159 nådde aldri de samme produksjonstallene. Kvalitetsmessig var den derimot et stort skritt i riktig retning.

 Alfa 159 ble offisielt vist for pressen første gang på Genève-messen i 2005, men i motsetning til dagens Giulia var produksjonen allerede godt i gang da bilen ble lansert. 

Produksjonen startet med chassisnummer ZAR939 0000 7000110, som ble produsert 5. august 2004. Siste produksjonsdato var 30. november 2011, da var det chassisnummer ZAR939 0000 729206 som ble laget. Fun fact for min egen del er at min siste 159 Sportwagon TI var produsert 29. november 2011 og hadde ett av de aller siste chassisnumrene.


Syv motorer fra start

Også i motsetning til Giulia ble 159 lansert med hele syv forskjellige motorer. Bensinmotorene besto av 3.2 V6 JTS på topp, så kom 2.2 JTS og 1.9 JTS, og helt til slutt 1.8 MPI. De ytte henholdsvis 260, 185, 160 og 140 hk. Dieselmotorene var 2.4 JTDm, 1.9 JTDm 16V og 1.9 JTDm 8V, som genererte 200, 150 og 120 hk.
3.2 V6-motoren fikk mye tyn fordi den ikke bygde videre på Busso-V6'eren, men var en blokk hentet fra GM-kameraten Holden i Australia. Som Bussoen har den sylindrene i 60-graders vinkel, men den har mindre boring og lenger slag enn Bussoen. Den har også kjededrift på kamakslingene. 
Selv om Alfa Romeo la ned mye arbeid i å designe toppen med variabel ventilstyring (twin phaser), direkte innsprøytning og økt kompresjon, så ble 3.2 V6-motoren i 159, Brera og Spider aldri den helt store slageren. Delvis fordi den var rimelig tørst, og selv om den var nyutviklet, hadde den høye utslippsverdier – noe som ga økte avgifter og en høy nybilpris. Men det viktigste var kanskje likevel at den ikke låt som en Busso. 3.2 V6-motoren ble avsluttet i 2010.
En skulle jo også tro at 1.9 JTS- og 2.2 JTS-motorene var derivater av 2.0 JTS, som første gang dukket opp i Alfa 156 i 2002, men den gang ei. 
2.0 JTS-motoren på 166 hk var en modifisert 2.0 Twin Spark med ny topp og reimdrift på kamakslingene, og på grunn av høye produksjonskostnader ble den kun gjort tilgjengelig for 156, GT og 916-serien (GTV og Spider). Alfa 147 og 166 fikk aldri denne motoren.
JTS-motorene som ble satt inn i 159 bygger på GM-motoren Ecotec L61 og har kjededrift på kamakslingene, men ble kraftig ombygd for å oppfylle Alfa Romeos krav. Noe mindre kjent er det at 159 også ble levert med en 1.8-liters MPI-bensinmotor hentet fra Fiat. Altså ikke en Twin Spark-motor fra 156, men en «ordinær» 16V-motor med multipunkt innsprøytning, ikke direkte innsprøytning som JTS-motorene har.


Sergios gullavtale
Om dieselmotorene er det bare én ting å si: De er tvers igjennom et eget produkt. Det er mange onde tunger som påstår at det er General Motors som er hjernen bak JTDm-motorene, men det var Alfa Romeo som først bygde denne commonrail-motoren og lanserte den i Alfa 156 i 2002. Alle senere versjoner (og det er mange) stammer fra den motoren som satt i 156. 
Et lite sidesprang: Som en del av avtalen med General Motors i 2005 – da CEO Sergio Marchionne ga dem valget mellom å innfri opsjonen om å kjøpe Fiat, eller å kjøpe ut Fiat av avtalen – forpliktet GM seg til å bruke Fiats 1.9-liters JTD-motorer i minimum fem år. 
I etterkant har det vist seg å være en gullavtale for Fiat og senere FCA. Avtalen er blitt fornyet flere ganger, og produksjonen til GMs bilmodeller styres nå av GM Powertrain i Torino. FCA mottar «tikkepenger» for hver motor som ruller av samlebåndene der.

Utstyrsnivåer
I første omgang kom Alfa 159 med to utstyrsnivåer, nemlig Progression og Distinctive, hvor sistnevnte var det flotteste. 159 kom i ni utvendige farger og tre innvendige hovedfarger, nemlig sort, grå og beige. Disse interiørfargene kunne kombineres med seter i Alfatex, lær eller Poltrona-skinn fra Frau.
I tillegg var det flere typer utstyrspakker for de ulike markedene. I det hele tatt kunne Alfa Romeo med 159 skilte med en komplett modellrekke fra første dag. Senere kom også utstyrsvariantene TI, Elegante, Exclusive og Sport.

Premium-plattformen

Alfa 159 var opprinnelig et samarbeidsprosjekt ført i pennen av GM. Det var planlagt at den skulle bygge på GMs Epsilon-plattform, som ble introdusert med Opel Vectra i 2002 og med Saab 9-3 i 2003. Men i forkant av skilsmissen med GM ble heldigvis (eller kanskje uheldigvis) Alfa 159 flyttet over på GM og Fiats Premium-plattform. 
Epsilon-plattformen var i utgangspunktet kun for forhjulsdrevne biler, noe imidlertid svenskene motbeviste i 2008 med sin Saab 9-3 XWD, og var beregnet for bruk i midsize-segmentet. 
Premium-plattformen var GMs high end-plattform i premiumsegmentet for forhjulsdrevne og firehjulsdrevne biler, noe som passet bedre inn i Alfa Romeos planer for nykommeren 159. Plattformen var også tenkt brukt i Opel Insignia, den nye Saab 9-5 og et prosjekt fra Buick. 
Siden Premium-plattformen var veldig avansert, krevde den også tilsvarende oppbygning i hjuloppheng og motorisering for å ta ut potensialet som lå i den. Den åpenbare bakdelen med Premium-plattformen var at den var beregnet for E-segmentet og påførte 159 en betydelig vektøkning i forhold til forgjengeren 156. En vektøkning den slet med hele livet, selv om faceliften i 2008 (MY08) reduserte chassisvekten med rundt 45 kilo.
Da GM-kameratene Opel, Saab og Buick forsto kompleksiteten og kostnadene det ville påføre dem å utvikle plattformen videre til en ferdig bil, kastet de inn håndkleet. Dette var ikke overraskende, spesielt ikke etter at Sergio Marchionne tvang GM til å kjøpe Fiat-konsernet ut av avtalen med GM. Både Saab 9-5, Opel Insignia og siste versjon av Buick Regal dukket senere opp med den enklere Epsilon II-platformen i bunn.
Alfa Romeo på sin side kunne med pengene de fikk etter skilsmissen med GM ferdigstille utviklingen av Premium-platformen. 159 og søsknene i 939-serien (Brera og Spider) er den eneste bilen som har blitt produsert på GM og Fiats Premium-plattform.

 

Fotgjengersikkerhet til bry
Da Alfa 159 kom på markedet i 2006, kunne den skilte med høyeste poengsum i Euro NCAP med sine fem stjerner. Men – og det var et stort men: Da Alfa 159 ble testet i 2006, var fotgjengersikkerhet en egen poengsum og ble publisert som en egen test. En test som de aller fleste bilprodusenter ikke fokuserte så veldig hardt på siden den ikke påvirket hovedpoengsummen. 
Men fra 2009 ble fotgjengersikkerhet en del av den totale Euro NCAP-poengsummen, og det skulle vise seg at det ble 159-modellens bane. Da 159 var blitt testet i 2006, fikk den som nevnt «top score», og ingen av testene viste alarmerende svakheter i konstruksjonen. Men når det kom til fotgjengersikkerhet, fikk den kun én stjerne! Den lave, frekke fronten viste seg å være en katastrofe i sammenstøt med fotgjengere. 
For å si det brutalt så ble forgjengerens bein kuttet under kneet! Fotgjengeren ble så kastet med stor kraft i øvre del av panseret og nedre del av frontruten. Når så fotgjengersikkerheten ble en del av Euro NCAPs totalsum etter 2009, hadde Alfa Romeo to valg: Enten endre fronten på 159 eller begynne helt forfra. 
De valgte begge deler. 
Etterfølgeren til 159, basert på Premium II-plattformen, var nesten klar for produksjon da Sergio Marchionne i januar 2013 ettertrykkelig dro i håndbrekket og feide arven fra GM på sjøen. Resten er historie.
Alfa 159 ble produsert i rundt 240 000 eksemplarer. Så det viste seg altså at å hoppe etter Wirkola slett ikke var enkelt, selv om Alfa 159 etter manges mening overgikk Alfa 156 i både design og kvalitet.

_________________________________________________________

Tekst: ARVE VASSBOTN
Foto: SØLVE BERG, ALEX WALLEM (WALLEM FOTO), ANDERS BULL og LARS THORSEN

_________________________________________________________

 Fra Alfanytt #4/2016 – magasin for Klubb Alfa Romeo Norge. Gjenbruk er kun tillatt med Alfanytt-redaktørens skriftlige samtykke.