Alle veier fører til Rom

Alle veier fører til Rom

Publisert av Christian Jarre den 19.06.19. Oppdatert 01.11.19.

Selv om ordtaket medfører riktighet, er likevel sannheten at Roma er et sted hvor man ikke trenger bil, ihvertfall ikke som turist. Og selv om det sikkert ikke kan måle seg med potensielle bilopplevelser lengre nord i støvellandet, så kan en tur til Roma være lærerikt for italofile bensinhoder.


 

Turen vår – en langhelg over fem dager – gikk til bydelen Trastevere ved Tiberens vestbredd. Her ligger husene tett, gater og smug er trange og langt ifra snorrette. Selv om det ikke ligger noen store severdigheter i Trastevere, blir man belønnet med et rikt uteliv der romerne, og ikke turistene, er i flertall. 

Mange av hotellene er ikke hoteller i tradisjonell forstand, men hus med fem til ti rom som blander seg med resten av bebyggelsen. I så stor grad at trappa utenfor huset vi bodde i ble brukt som barkrakk av utestedet som lå vegg i vegg. Så allerede første kvelden blir man pent nødt til å innfinne seg i sydeuropeisk livsstil. Ingen røde løpere eller consierge. Bare slapp av, stress ned og vent tålmodig på at romeren som er ute på byen, skal drikke opp ølen sin så du får gått til sengs.

Ofte har disse stedene – som altså ikke er hoteller – avtaler med kafeer i nærheten der man kan innta frokost. Og italiensk frokost begrenser seg til en espresso eller cappuccino og eventuelt fransk bakverk og bør helst inntas stående ved bardisken. Ikke timesvis med sludring og soyamelk som man får inntrykk av i hjemlandet. Så akkurat der, om ikke noe annet sted, er italienerne særdeles effektive.

 

 

 Som følge av at Trastevere og mange av de andre bydelene ikke akkurat er tilpasset leddbusser, får man raskt øye på noen merkelige, stillegående farkoster i de trangeste gatene. Som én som er over gjennomsnittet interessert i alt på fire hjul, er det vanskelig å ikke stoppe opp og dra på smilebåndet. Synet er en bussrute som betjenes av det som ser mest ut som en stor dobbeltdør boltet til 30 % av en bybuss. Hele 12 små mennesker får plass, og den er elektrisk! Den smyger seg lett forbi varelevering, dobbeltparkerte biler og de som synes Range Rover i Roma er en god idé. Selv i mylderet av tre-fire forskjellige bypoliti og polizia, ser det ikke ut til at parkeringsbøter er av spesielt stor interesse. De har det nok bedre inni hver sin Alfa Romeo 159 Berlina, og legg merke til dekorasjonen på bakluka: «Squadra Volante» – den flyvende skvadron!

 

 

Smått om sen forstår man både hva slags kvaliteter en liten bybil må ha, og hvordan disse bilene blir brukt. Det gir plutselig mening med små Fiater med city-knapp for ekstremt lett styring. En mellomstor Alfa Romeo som min egen 156 – med svingradius som en oljetanker og lavprofildekk – gir derimot ikke så mye mening. Og brostein, som finnes i ekstremt stor utstrekning, passer best med 15-toms og ballongdekk i lengden. 

Man får i det hele tatt et litt annet syn på italienske biler etter å ha vært i Roma. Det er i høyeste grad bruksgjenstander, og det går dessverre noen dager mellom hver gang man ser et velholdt eksemplar av enten Fiat, Alfa Romeo eller Lancia. Sarte sjeler med fine glansbilder er herved advart! 

Det mest spesielle eksempelet var en eldre Fiat Panda der baksete og bagasjerom var innredet med en generator og en stor slipemaskin. Og tilhørende sikringsskap naturligvis. Man får inntrykk av at EU-kontrollen kanskje er hakket rundere i kanten nede i sør. Kanskje bilen tilhørte en omreisende verktøysliper, eller kanskje det var selvbetjening, eieren så jeg ihvertfall ikke noe til selv om «verkstedet» sto på vidt gap.

Men om bilparken ikke er representativ for det jevne Alfatreff her hjemme, er høydepunktene desto bedre! Enhver tur til Italia gir som kjent blankofullmakt til å spise pizza og gelato opptil flere ganger om dagen. Ved et lykketreff fant vi en fortausrestaurant som serverte nydelig steinovnsbakt pizza til to euro, og fra den grønne plaststolen kunne jeg hvile øynene på en hvit Lancia som sto parkert midt på piazzaen. Som uerfaren Lancist (hvis det heter det?) merket jeg meg først og fremst antallet som sto og tok bilder av en strøken automobil. Så også jeg. 

Først da jeg kom tilbake til hotellet, søkte jeg og fant ut at dette måtte være en Lancia Aurelia B24 kabriolet, produsert fra 1956-58. En bil kun bygget i drøyt 500 eksemplarer, og den første bilmodellen som ble serieprodusert med V6-motor (og transaksel, hvis den kombinasjonen høres kjent ut). Hvis du vil ha denne i samlingen din, så regn med å bla opp 500 000 til én million – euro!

En tur til Roma innebærer som regel sightseeing, hvis man ikke har sett alt før. Velger man å bo i Trastevere, så er alt mellom Vatikanstaten og Colosseum innenfor gangavstand. Om jeg skal gi ett eneste råd, så kan det anbefales å la seg shanghaie og bli med på en guidet omvisning i Colosseum og Forum Romanum. Én ting er å stå halvannen time i kø for å se på gammel stein og lese plaketter der årstallene sitter tett som hagl. En helt annen opplevelse får man hvis man har en guide og betaler 13 euro ekstra og får snike i køen. Du får da en god historieforteller som virkelig tar deg med 2000 år tilbake i tid, knuser en god del myter, og ikke minst trekker paralleller fra romertiden og fram til idag. Det skjer noe med en når man blir klar over alle likhetstrekkene mellom samfunnet den gangen og hvordan vi lever nå. 

Man føler seg hjemme i denne byen. Har du ikke vært i Roma, vil du lure på hvorfor du ventet så lenge. Og har du vært her før, vil du undres på hvorfor du ikke reiste tilbake før. Vi er alle romere, som Obelix sa. Og har du først innsett dette, så skulle det bare mangle at du kjører italiensk bil.

 

 

Reisetips

• Bruk gjerne TripAdvisor og andre nettsteder der brukere har lagt inn erfaringer. Det stemmer erfaringsmessig bra, og ofte er det en bedre pekepinn enn antall stjerner på hotellet. 

• Vil du bo i Trastevere, så sjekk BDB luxury rooms, som har to hus i området. Rundt 1000 kroner pr. natt i dobbeltrom, og standarden er svært bra. Området rundt Termini (togstasjonen) kan det være greit å holde seg unna. 

Transport med buss og trikk er ganske smertefritt. Du får kjøpt enkeltbilletter og periodebilletter i kiosker og på minimarkeder. Det finnes et «flytog» og et lokaltog som stopper i Trastevere på vei til Termini. Taxi til og fra flyplassen har fastpris.

 

Spise ute

• Uansett hvor man bor, så bør to spisesteder i Trastevere prøves. Det første er Hosteria La Botticella. Her var vi en gjeng på ti stykker som spiste og koste oss i timesvis. La kokken bestemme maten, si bare at dere vil ha et passe utvalg av forretter. Da vi hadde betalt, kom sjefen ut med fem vinflasker i gave, én til hver av damene! Det går noen århundrer før man opplever noe lignende i Norge. 

• Et utradisjonelt sted som ikke en gang har restaurantløyve er La Proscutteria. En slags italiensk tapas, og en ganske spesiell opplevelse. Oster og småretter i alle former og fasonger, og deilige skinker som drypper fra kroker i taket. Ikke noe for dem som forventer sølvbestikk og hvite duker! Her dekker du bordet selv med engangstallerken og plastbestikk, og alle viner på tavla fås på glass.

• Skal man prøve gelato ett sted i Roma, må det bli i nærheten av Pantheon: Gelateria Della Palma. Selv om det ligger i et turistområde – og har 150 forskjellige smaker å velge mellom – var dette ett av de aller beste stedene vi prøvde.


Adresser

Hosteria La Botticella: Vicolo del Leopardo 39

La Proscutteria: Via Della Scala 71

Gelateria Della Palma: Via Della Maddalena 19

 

 

____________________________

 

Tekst og foto: MARIO SØFFERUD

____________________________

 

 

Fra Alfanytt – magasin for Klubb Alfa Romeo Norge. Gjenbruk er kun tillatt med Alfanytt-redaktørens skriftlige samtykke.