Fiat 124 Spider

Fiat 124 Spider

Publisert av Christian Jarre den 19.06.19. Oppdatert 03.11.19.

I 2012 startet Alfa Romeo og Mazda et fellesprosjekt. Sammen skulle de lage en sporty og kjøreglad roadster. Den italienske versjonen skulle være en viktig brikke i revitaliseringen av Alfa. Slik gikk det ikke. Resultatet ble isteden Fiat 124 Spider samt Abarth-utgaven av samme bil. 

 

Men la oss først spole tilbake i tid og se litt på opphavet. 

Fiat 124 var folkebilen til det italienske merket i siste halvdel av sekstitallet og langt inn på syttitallet. Den ble produsert i over 1.5 millioner eksemplarer som Fiat – og nærmere 20 millioner eksemplarer når en tar med alle klonene: Seat 124 (Spania), Lada 1200, 1500, 2104, 2105, 2107 (Sovjetunionen), Tofaş Murat (Tyrkia), Premier NE118 (India), Pirin Fiat (Bulgaria), Lada-Egypt og Fiat-KIA 124 (Sør-Korea).

124-modellen ble lansert som en moderne familiebil i flere varianter, som firedørs sedan, som stasjonsvogn (eller «Familiare» som italienerne ynder å kalle det), som Coupe og som Spider. Alle ble levert med Lampredis nyutviklede firesylindrete motor i forskjellige varianter og størrelser.

Det hele startet i mars 1966 som erstatning for Fiats 1300/1500-serie. Ved introduksjonen på bilmessen i Paris ble den presentert som en liten firedørs familiesedan med 1.2-liters OHV-motor (overhead valve) og 60 hk. 

Fiat 124 hadde uavhengig fjæring på alle hjul, skivebremser i alle hjørner, helsynkronisert girkasse og en veldig god plassutnyttelse i kupeen. Umiddelbart ble den en suksess, og den kapret tittelen «Car of the Year» i Europa i 1967.

 

 

Tom Tjaarda

Allerede på Torino Motor Show i november 1966 hadde Fiat klar versjonene Familiare, Coupe og Spider. Mens Fiat 124 i sedanutgave var et eget Fiat-produkt ført i pennen av Oscar Montabone (1913-1986), ble 124 Spider designet og konstruert av Pininfarina med designer Tom Tjaarda (f. 1934) i spissen. Sedan og Coupe-versjonene deler samme plattform, mens Spider har en kortere versjon av chassiset som base. Mekanikken er ellers, i god Fiat-ånd, stort sett lik i alle versjonene.

Første versjon (AS) av Sport Spider var en meget smekker, liten sak med lav front og noe høyere hofteparti. De ble utstyrt med Lampredis 1.4-liters DOHC-motor (double overhead camshaft) med 90 hk og femtrinns girkasse som standard. 

Serie 2 (BS) kom i 1969 og hadde samme motor, men fikk noen endringer, blant annet ryggelys og forbedrede bremser. Første store endring kom i 1970 med modellen BS1. Den fikk en større motor, nemlig Lampredis 1.6-liters DOHC-motor med to doble 40 mm Weber-forgassere. Ytelsen var nå oppe i 110 hk, og de karakteristiske «humpene» på panseret dukket opp. De kom for å få plass til den større motoren med to Webere.

I 1972 kom så foreløpig siste modell (CS) for det europeiske markedet. Denne hadde 1.6 eller 1.8-liters DOHC-motor med enkel Weber og henholdsvis 108 og 118 hk. Men til tross for høyere ytelse er det fortsatt BS1-modellen med to doble Webere som blant menigheten går for å være den mest attraktive av standardmodellene. Det kom også en annen versjon i 1972, men den skal vi spare til litt senere.

 

 

Pininfarina Spidereuropa

Etter 1974 ble 124 Spider kun produsert for det amerikanske markedet, og den led sterkt under de amerikanske miljøkravene. Det kom stadige oppgraderinger av de amerikanske modellene, blant annet ble 2.0-liters DOHC-motoren satt inn og det ble benyttet Bosch-innsprøytning. Men de amerikanske miljøkravene gjorde at ytelsene ikke sto i forhold til innsatsen.

Et siste sprell fra Fiat Amerika og Legend Industries resulterte i en ombygd Spider 2000 Turbo som ytte 122 hk. Turbo-oppsettet ble ettermontert hos Legend Industies etter ankomst USA, men dette samarbeidet ble sanksjonert av Fiat i Italia og kun 1200 eksemplarer ble produsert.

I 1982 ble produksjonen i sin helhet overtatt av Pininfarina, og modellen fikk navnet Pininfarina Spider Azzura i Nord-Amerika. Den ble også gjeninnført i Europa under navnet Pininfarina Spidereuropa. Denne modellen (DS) hadde Lampredis 2.0-liters DOHC-motor med Bosch-innsprøytning og produserte 102 hk i amerikansk versjon og 105 hk i europeisk versjon.


Slutt i 1985

Så ble det Pininfarinas tur til å gjøre et siste sprell. I 1983 lanserte de Spidereuropa VX. Kun 500 stykk ble laget, og det er i dag en meget ettertraktet versjon med sin 2.0-liters DOHC-motor fra Lampredi med kompressor og en ytelse på hele 135 hk.

De som har fulgt med i rally, husker kanskje at det også dukket opp en 124 Spider i Abarth-versjon i 1972. Slik reglene var på den tiden måtte bilene produseres og selges i minimum 500 eksemplarer for å kunne delta i rallysirkuset. 

Fiat Abarth 124 Rally fikk 1.8-liters DOHC Lampredi-motor med to doble 44 mm Weber-forgassere og ytte 128 hk. I tillegg ble bilen lettet med både panser, hardtopp og koffertlokk i glassfiber. Dørene var i tillegg laget i aluminium, og støtfangerne ble erstattet av gummiklosser. Til tross for full rally-rigg med bur var rallyversjonen 25 kilo lettere enn en vanlig Spider. Kun tre farger var tilgjengelig, nemlig hvit, Corsa-rød og lyseblå, alle med glassfiberdelene i sort matt. Dersom en ønsker denne versjonen av Spider, må en nok satse på en telefon fra Norsk Tipping på Hamar først. Her snakker vi hønsetenner!

Produksjonen av 124 Spider opphørte i 1985 med tett oppunder 200 000 eksemplarer produsert. Av disse ble hele 170 000 eksportert til det nord-amerikanske markedet.

Med denne oppsummeringen i bakhodet kan vi så se nærmere på 2016-modellen av Fiat 124 Spider, av onde tunger kalt «Fiata». Og hvorfor blir den kalt dét? Jo, den nye Fiat 124 Sport deler plattform med fjerde generasjon Mazda MX-5, eller Miata som den benevnes i alle andre markeder enn det europeiske.

 

 

Nye 124 Spider

Prosjektet startet som et samarbeidsprosjekt mellom Mazda og Alfa Romeo i 2012 og skulle være en del av revitaliseringen av Alfa Romeo. 

Mazda har hatt en voldsom suksess med sin MX-5, helt siden den ble lansert i 1989. I april i år passerte de faktisk én million produserte eksemplarer. MX-5 har vært bortimot alene på markedet i mange år som liten, billig toseter uten tak i den klassiske Spider-konstruksjonen, det vil si motor foran og drivhjula bak. Mazdaen har vært kjent som en velkjørende, liten rakker som – til tross for liten motor – har levert kjøreglede i mengder. 

Alfa Romeo har på sin side ikke hatt Spider i sitt modellprogram siden 939 Spider, som ble avsluttet i 2012. Men noen ordentlig Spider i klassisk forstand har ikke Alfa hatt siden 1993. Dét året ble siste utgave av Spider i 105-serien tatt ut av produksjon.

Og hva med Fiat? Jo, Fiat har ikke hatt noen Spider siden den Andreas Zapatinas-designede Barchetta ble sluttprodusert i 2005. Så med dét bakteppet var det vel egentlig ikke så merkelig at Alfa Romeo så mot Østen da de skulle revitalisere Spideren. «If you can't beat them, join them!» som det heter.


Sjefete Sergio

Alfa Romeo sto med det ene benet i graven, da avtalen med Mazda ble signert. Etterfølgeren til Alfa Romeo 159 med derivater basert på GM-plattformen var bortimot klar for produksjon, da FCA-sjef Sergio Marchionne i januar 2013 satte ned foten og skylte alt arvegodset fra GM-tiden ut med vaskevannet. 

Hele strategien for Alfa Romeo ble med ett pennestrøk gjort om, og nye produkter måtte inn. Et viktig punkt i den nye strategien til Alfa Romeo – og dette punktet ble satt for å berolige de hjemlige fagforeningene – var at Alfa Romeo skulle være et tvers igjennom italiensk produkt. Planlegging, design og produksjon skulle foregå i Italia – og kun der.

Så da satt FCA der med en halvferdig Spider, som ifølge avtalen med Mazda skulle produseres i Japan. Avtalen med Mazda gikk på tvers av Alfa Romeos nye strategi, og de kunne ikke gjøre nytte av den uten å få fagforeningene på nakken. Hva gjør man da? Jo, man blar litt i gamle kataloger og ser at det er snart 50 år siden Fiat 124 Spider ble lansert i sin opprinnelige versjon. 

Når man da hadde en halvferdig bil og en avtale med Mazda, var det ikke langt mellom tanke og handling. Prosjektet ble forært Fiat med ordre om å lage en bedre bil enn originalen fra Japan. Kun 20 måneder senere, nærmere bestemt i november 2015, ble Fiat 124 Spider presentert på bilmessen i Los Angeles. Bilen ble presentert som en 2016-modell, 50 år etter at 124 Sport Spider så dagens lys i Torino.

 

 

Likheter og ulikheter

Mazdaen og Fiaten blir begge produsert side om side på Mazdas fabrikk i Hiroshima. Bilene deler eksakt samme bunnplate, begge har lik sporvidde og akselavstand, og deler samme prinsipp for hjuloppheng. 

Men så begynner det å skli litt fra hverandre. Der Mazda sverger til sin sugemotor på enten 1.5 eller 2.0 liter, har Fiat fisket frem sin nå etterhvert velkjente 1.4-liters MultiAir bensinturbo. Det vil si at mens Mazda har 131 sugehester i minste versjon, leverer Fiat 140 småfyrrige turbohester i sin innstegsmodell. Når Mazda drar 160 hk ut av sin toppversjon, skilter Fiat med 170 hk fra sin 1.4-liter i Abarth-trim.

Og slik fortsetter det: Der Mazda har brukt standardkomponenter i hjulopphenget, har Fiat-ingeniørene hengt med gutta hos Abarth og gjort noen små, men viktige justeringer. Der Mazda har satset på «ett hjul i hvert hjørne», har Fiat dratt overhenget foran og bak noen centimetre i hver retning for å komme nærmere det opprinnelige designet. Der Mazda har vært tro mot forgjengerne og beholdt de rene, kurvede linjene, har Fiat vært litt mer rampete og lagt inn flere profiler og en høyere og lengre front. 

Der bilene skiller minst er i interiøret. Der er det bortimot eksakt samme dashbord og instrumentering, til og med infotainment systemet er Mazda med Fiat-logoer. Ikke noe galt i det, men det mangler litt særegen Fiat-identitet i interiøret.


1966 sett gjennom 2016-øyne

Fiats design av 124 Spider har klare trekk som kan dras tilbake til BS1 fra 1970. Foruten de to humpene i panseret kan en tydelig se fellestrekk med opphavet. Den sekskantede utformingen av grillen, frontlyktene som synker inn i fremre del av forskjermene, den horisontale linjen fra fronten som ender i dørhåndtaket, det høye hoftepartiet, og bakluken som ligger lavere mellom bakskjermene. Akkurat som den opprinnelige 124 Spider!

Selv om utformingen av lysene bærer preg av moderne LED-teknologi, kan en tydelig se hvor inspirasjonen er hentet, både foran og bak. Det lange og forholdsvis høye panseret, og setenes plassering rett foran bakakslingen gir det riktige Spider-uttrykket. En 50/50 vektfordeling mellom for- og bakaksling, samt litt bistand fra Abarth med hjulopphenget, burde gi kjøreegenskaper som ikke står tilbake for den japanske slektningen.

124 Spider er blitt en moderne bil, som i tillegg til å være en klassisk Spider, også tilbyr dagens teknologi og sikkerhetssystemer. Alt av utstyr som en forventer i en ny bil er på plass, og det er lagt mye arbeid i sikkerhetsløsninger som skal gjøre bilen trygg for både de inni bilen og de utenfor.

 

 

Abarth 124 Spider R-GT

Hva er så den fineste og beste bilen? Vel, for å si det med én gang: I skrivende stund har ikke Alfanytts skribent prøvd noen av modellene. MX-5 har jeg sett «live», mens 124 Spider har jeg ikke sett annet enn på bilder. Så det kan ikke bli noe annet enn kvalifisert synsing her og nå, og en mer omfattende test av bilen må vi prøve å få til når bilen er tilgjengelig over disk. 

Det hele blir kanskje en smakssak for hver og en. Noen liker mora, andre liker dattera. For min egen del, og det kommer vel ikke som noen overraskelse, må jeg si at 124 Spider tiltaler meg mer enn MX-5. Jeg liker den litt røffe stilen på 124 Spider, og jeg ser helt klart tydelige linker tilbake til 1970-modellen, den med humpene i panseret.

Min soleklare favoritt ville vært 124 Spider i Abarth-trim, hvit med sort panser og sort koffertlokk. Men den kombinasjonen utelukker det nydelige tobakkfargede interiøret. Så et mer realistisk valg er nok den folkelige versjonen av 124 Spider i hvit med tobakkfarget interiør.

Et annet moment som tiltaler en med kanskje litt i overkant mye bensin i blodet, er at Fiat selvsagt lot gutta hos Abarth få lov til å lage sin helt egen versjon, og det gjorde de til gagns! Eller hva kan man si om Abarth 124 Spider R-GT med under 1000 kilo tørrvekt, sekstrinns sekvensiell girkasse og 300 hk fra 1750 TBi-motoren de lånte fra Alfa Romeo? Så da var på en måte ringen sluttet.

Du vil få se Abarth 124 Spider R-GT i rallysirkuset i 2017. Og vi vil forhåpentligvis se mange 124 Spider langs norske landeveier i årene som kommer.

Flere bilder finner du her.

 

_____________________

 

Tekst: ARVE VASSBOTN

_____________________


Fra Alfanytt #4/2016 – magasin for Klubb Alfa Romeo Norge. Gjenbruk er kun tillatt med redaktørens skriftlige samtykke.